Få slutt på hemmelige hjemmetjenester, hjelpefeller og standardpakker!

I går lærte jeg et nytt begrep av Janne Gundersen, som er leder for hverdagsrehabilitering i Arendal; Hemmelige hjemmetjenester.

Hverdagsrehabilitering skal som kjent bidra til å støtte innbyggerne til å mestre de viktige hverdagsaktivitetene selv. Dette er tverrfaglig innsats som forutsetter å arbeide med felles mål som er satt av brukeren selv. Ergoterapeuter er sentrale i kartlegging og tiltaksplaner sammen med fysioterapeuter og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse. Hjemmehjelpere og andre yrkesgrupper deltar i treningen. Den største utfordringen med hverdagsrehabilitering er å endre tankesettet til å vektlegge hverdagsmestring.

Med hverdagsrehabilitering kommer derfor en rekke nye begrep som er nyttig for å bevisstgjøre og avlære gamle vaner, samt innlære ny mestringskultur. Danskene innførte begrepet ”hjelpefelle” (Kjellberg m.fl 2011) og svenskene ”övervårnad” (Åhlfeldt 2007, 2009) og i Norge kjenner vi begrepet ”standardpakke” (Vik 2012). Alle disse begrepene handler om å gi mer hjelp enn det som er nødvending og dermed passivisere. I det siste året har jeg fått en rekke historier om denne type passiviserende hjelp. Mange flere historier enn jeg trodde var mulig i en hardt presset hjemmetjeneste. Det er en hjelpefelle når Anne får tilbud om hjelp til dusjing dersom hun selv kan klare å lære seg denne aktiviteten selv, ev med enkle hjelpemidler. Det er en hjelpefelle når Håkon får levert medisiner når han selv kan anvende dosett med alarm som minner om tid for å ta pillen. Det er en hjelpefelle når en monterer trappeheis når brukeren burde trent trappegang i stedet.  Det er en standardpakke når kommunen tilbyr matombringing når Ågot ikke klarer å komme seg til butikken for å handle mat. (Problemet som skal løses er hvordan Ågot får maten hjem, når hun faktisk klarer å tilberede den selv). Det er standardpakke når samtlige beboere på en sykehjemsavdeling må bruke samme type bleie uansett om det trengs eller ikke.

Nå også begrepet ”hemmelige hjemmetjenester”; Tjenester jeg har kalt hjelpefeller og standardpakker innvilges åpent og er kjent av eks bestiller/forvaltningskontor, teamet og lignende, og ytes i den tro at dette er hva brukeren trenger. Hemmelige hjemmetjenester derimot er ikke en del av den kjente offentlige tjenesten eller vedtak, det snakkes ikke om og nevnes kanskje heller ikke for kollegaer. Dette er de usynlige oppgavene den enkelte tjenesteyter gjør for å være grei, yte litt ekstra eller ikke virke urimelig sær; eks hente posten på vei inn, tømme søpla på vei ut, vaske koppene etter kaffebesøk dagen før (!) eller handle ”noen småsaker” for brukeren fordi en tar turen forbi butikken.

Det er ingen tvil om at disse hemmelige hjemmetjenesten gjøres for at den enkelte tjenesteyter vil gjøre jobben sin så godt som mulig,  det er vel også slik at noen er ”snillere” enn andre. Det gjøres med et godt hjerte og generøs omsorg. Samtidig blir det feil og gir brukeren dårligere helse.

Hjelpefeller,  standardpakker og hemmelige tjenester er nok komfortabelt og lettvint for den enkelte bruker. Samtidig er denne generøse omsorgen drepende passiviserende; Det gir færre utfordringer både fysisk, psykisk og sosialt. Den hjelper langsomt brukeren inn i en negativ inaktiv sirkel som igjen krever enda mer pleie eller passive omsorgstjenester. Dette er en trussel for helsa og må avlæres helsepersonell og hjemmehjelpere. Dette er det motsatte av hverdagsrehabilitering som søker å bevare den enkeltes hverdagsaktiviteter.

Kom gjerne med (anonymiserte) eksempler på hjelpefeller, standardpakker og hemmelige hjemmetjenester i feltet under!

I dialog med helseministeren

Det er jo med en viss spenning en skal møte helseminister Gahr Støre. Denne utrolig dyktige fyren som vi har sett på nettet og nyhetene i årevis, som har en egen evne til å skape tillitt og som kan føre en elegant argumentasjon. Det er da deilig avvæpnende vi ser helseministeren komme på jobb iført mariusgenser og  slitt joggebukse etter tur på Sognsvann med Turistforeningen. Fem minutter etterpå hilser vi på statssekretær Nina Tangnæs Grønvold,  underdirektør og seniorrådgivere. Ministeren ankommer og har skiftet ut sportsklærne med passende ministerantrekk. Møtet begynner.

Ergoterapeutene (Toril Laberg, Nils Erik Ness og Mette Kolsrud) i møte med helseminister Gahr Støre

Der er mulig det var en frase. Likevel er det viktig og oppleves ekte når ministeren starter med å takke våre medlemmer for innsatsen i helse-Norge. Han kjenner mange som har blitt hjulpet av ergoterapeuter, og merket seg at ergoterapeutenes omfattende innsats for brukere ofte blir usynlig etter som brukeren går videre i livet med mindre eller uten hjelp. Det er mange helter der ute sa ministeren om ergoterapeutene. Møtet starter godt.

Vi har bedt om møte om tema rehabilitering og forebygging med vekt på hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Forbundsleder Mette Kolsrud holder et kort innlegg med vårt hovedbudskap.

Departementet er forberedt – de ringer på forhånd og vil vite hvem som kommer og ønsker konkret informasjon om blant annet antall medlemmer, arbeidssteder, antall utdanninger, mulighet for mastergrader og lignende. Dermed slipper vi å bruke tid på unødig kunnskapsutveksling. På forhånd er vi godt forberedt; vi har lest det vi kunne komme over av aktuelle utspill fra helseministeren og hva han er opptatt av; Vi merker oss særlig Støres 7 helseønsker for Norge. Disse samsvarer godt med Ergoterapeutenes ønsker, og vi valgte derfor å bygge videre med egne innspill på de 7 helseønskene, supplert med 10 råd for rehabilitering og forebygging.

Det er dette samtalen dreier seg om, endre tankesettet i helsevesenet og samfunnet; Flytte fokus fra sykdom og diagnose til funksjon og mestring,  fra svakhet og hindringer til resurser og muligheter. Vi samtaler om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi, om muligheter og utfordringer ved samhandlingsreformen. Vi snakker om at satsning på rehabilitering er både gevinst for den enkelte bruker og for samfunnsøkonomien. Vårt mål var å synliggjøre ergoterapeuters rolle og gi konkrete råd og innspill for rehabilitering og forebygging i Norge. Dette ser ut til å falle i god jord. Underveis henvender ministeren seg til statssekretæren og sier at dette er jo helt i samsvar med en diskusjon de har hatt tidligere; Statssekretæren ønsker å få innspill til ny stortingsmelding om folkehelse. Det skal vi følge opp.

Det er en viktig prioritering helseminsten gjør når han nå gjennom media velger å prioritere utspill om kommunal helsetjeneste og folkehelse. Dette er en positiv vei å gå og helt i samsvar med samhandlingsreformen. Ergoterapeutforbundet har siste år særlig erfart at kommunene er sultne på å tenke nytt og at mange kommuner ser gevinstene ved hverdagsmestring gjennom hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi. Rundt 100 kommuner inkludert kommunenettverk har nå vært i kontakt med Ergoterapeutforbundet for råd eller ønsker om undervisning. Dette lover bra.

Vår søknad om midler til Hverdagsrehabiliteringsprosjektet ble også nevnt, og på vei ut ble vi lovet rask avklaring. Da får vi se.

PS: Mandag 07.01.13:    Fint å se argumentene våre igjen i Gahr Støres utspill kort tid etter vårt møte: Fra eldreomsorg til nye, aktive og trygge eldre!  Dessuten flott å høre helseministeren nevne hverdagsrehabilitering nevnt i Politisk Kvarter i NRK; Hør diskusjon mellom helseministeren og Siv Jensen om aktive eldre og sykehjem,  fra 03.55 (særlig 08.55): http://radio.nrk.no/serie/politisk-kvarter/mnra37000413/07-01-2013

 

Ergoterapeuter endrer kommunehelsetjenesten– dette tar av!

Jeg har aldri vært mer optimistisk på fagets vegne! Jeg vil påstå at i 2012 har Ergoterapeutene endret både seg selv og norsk kommunehelsetjeneste!

Hvor var vi for ett år siden og hvor er vi nå? Jeg måtte se på e-mailene fra nov/des 2011 og tidslinja på Facebook for å få kontakt med hva som har skjedd i løpet av 2012. Her har det skjedd så utrolig mye at jeg knapt forstår det bare har gått ett år!

Ergoterapeutene har gått i hundre på alle nivå i organisasjonen. Vi starta året med nye kompetansebeskrivelser, ny logo og visuell profil som synliggjør hverdagslivet, videre utvikling av profileringsmateriell med vekt på ergoterapeutenes oppgaver med å tette gapet for å gjøre hverdagslivet mulig. Medlemmer gjorde en kjempeinnsats i løpet av streiken, vi har feiret 60-årsjubileum og det viktigste: vi har med medlemmenes innsats innført hverdagsrehabilitering i Norge! Vi er faktisk med på å endre norsk kommunehelsetjeneste med hverdagsrehabilitering!

For ett år siden hadde vi akkurat hatt møte med Helse- og omsorgsdepartementet og fikk innvilget støtte til vårt prosjekt om Hverdagsrehabilitering i Norge; samarbeidet med KS, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Fysioterapeutforbund startet ikke før godt inn på nyåret 2012. Det var 6. februar kommunalminister Navarsete på beste sendetid i NRK og i Aftenposten sa at det trengs flere ergoterapeuter til ”kvardagsrehabilitering” i Norge. I april besøkte Navarsete vårmøtet for Ergoterapeutforbundet – sammen med gjester fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Pensjonistforbundet og ulike fagforbund. For ett år sida hadde ingen kommuner startet med hverdagsrehabilitering, noen få var i gang med prosjekt eller lærte av Fredericia. Ergoterapeutenes nettsider ble gradvis fylt med informasjon om hverdagsrehabilitering, mange utenfor forbundet bruker stadig denne sida for oppdatering i emnet. Ergoterapeuten hadde temanummer og flere artikler om hverdagsrehabilitering i løpet av året. Fellesrapporten ”Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering” (Ness, Laberg m.fl 2012) er godt mottatt i Helse- og omsorgsdepartementet som også har videresendt rapporten til alle fylkesmenn. Den tverrfaglige Facebookgruppa for hverdagsrehabilitering fikk i løpet av kort tid over 1000 medlemmer – den er svært aktiv og deler generøst informasjon. Alle fylkesavdelingene arrangerte temadager og møter om hverdagsrehabilitering i løpet av 2012; på de fleste deltok gjester med lokale politikere, administratorer, helseledere, fysioterapeuter og sykepleiere. Våre medlemmer og tillitsvalgte skrev ca 30 innlegg i lokalaviser om hverdagsrehabilitering – I tillegg er enda flere artikler og reportasjer skrevet om emnet i aviser og på kommunale nettsider. Mange kommuner har nå startet hverdagsrehabilitering, planlegger oppstart, eller det er satt av ressurser i kommunebudsjettet for neste år. Jeg er utrolig stolt over det flotte tverrfaglige samarbeidet våre medlemmer nå leder eller er del av i Voss, Arendal, Bodø, Gloppen, Nome, Malvik, Lier, Gjøvik, Oslo, Trondheim, Stavanger, Stange og mange flere steder (beklager – alle som ikke er nevnt).

Dette tar jo bare helt av!

Fra forbundskontoret har det vært hektisk aktivitet med undervisning rundt om i hele landet. Vi har særlig prioritert invitasjoner fra nettverk og samarbeidskommuner eller store kommuner, men også andre aktuelle konferanser og samarbeidspartnere.  Rundt 100 kommuner har spurt om råd eller undervisning! Vi ser at ergoterapeuter er viktige lokale pådrivere og dyktige veivisere for kommunene i nytenkning. Jeg er stolt og imponert over våre medlemmers aktivitet lokalt. Forbundsledelsen har presentert budskapet om ergoterapeuters rolle i hverdagsrehabilitering for Helse-og omsorgskomiteen på Stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, Husbanken, Eldreråd, Ergoterapeututdanningene og flere. Ergoterapeutene blir nå invitert til samarbeid og råd pga vår kompetanse i hverdagsmestring! Vi har også vært i kontakt med de politiske partiene – de alle fleste (bortsett fra ett parti!) har nå lagt inn hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring i sine forslag til partiprogram for neste fireårsperiode! La oss håpe landsmøtene også vedtar dette – her må gjerne fylkesavdelingene puffe på fylkesbenken!

Dette tar virkelig av!

Dette arbeidet har kun vært mulig fordi forbundet har gått i takt, alle ledd i organisasjonen har bidratt i denne kjempedugnaden. Dette gir resultatet – i nye stillinger og ny bevisstgjøring av faget. En representant fra KS uttalte at de har ”nyoppdaget ergoterapeuter”.

Neste år starter godt; Forbundsledelsen skal i løpet av de første dagene i januar ha møte med helseminister Gahr Støre. Det planlegges flere samlinger; merk Faglig Forum sin Nasjonale statuskonferanse om hverdagsrehabilitering (11-12 februar) og Arendalskonferansen (13-14 juni). Ergoterapeutene arrangerer flere fordypningskurs for sine medlemmer, merk særlig Hverdagsrehabilitering (23-24. April) med Maritha Markusson (Månsson) som startet vardagsrehabilitering i Östersund  i 1999; Dessuten COPM-kurs (18-19.april), Velferdsteknologi (10-11.juni), Fagkongressen (18-20.sept). Forøvrig planlegges også kurs i ADL/Oppgaveorientert trening i løpet av året. Høgskolen i Gjøvik starter ny ergoterapeututdanning i 2013.

Dette må bare ta av!

Jeg gleder meg til videre samarbeid neste år, og husk: Denne betydelige oppmerksomheten på hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering gir positiv oppmerksomhet på ergoterapeuter og vår kompetanse. Dette er positivt for alle ergoterapeuter uansett hva vi arbeider med. Nå er det viktig at vi alle bruker denne oppmerksomheten til å få gjennomslag for mer ergoterapi i norske kommuner og ved sykehusene.

Kjære medlemmer, takk for innsatsen i 2012! Jeg ønsker dere en fredelig og glad Jul og gleder meg til å samarbeide om videre satsningsområdet Hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi i 2013. Ergoterapeutene skal fortsette som tidligere; vi vil være samarbeidsorientert og løsningsrettet og i tillegg vise ergoterapeutenes kunnskapsbaserte praksis i hverdagsmestring.

Gratulerer med dagen – 2012 har vi mye å feire!

I dag er verdens ergoterapidag, og i går feiret vi 60 år for oppstart av ergoterapeututdanninga i Oslo og etableringen av Norsk Ergoterapeutforbund. I tillegg er også World Federation of Occupational Therapist 60 år. Over hele landet har ergoterapeuter og studenter i dag stått på stand og synliggjort vårt bidrag i samfunnet.

2012 gir mye å feire – vår tid er nå!

Hverdagsmestring er kjernen i vårt fag. Vi lukker gapet mellom hverdagslivet krav og den enkeltes helseutfordringer. Vi finner den rette matchen mellom mennesket, omgivelsene og aktivitet. Vi kombinerer trening, tilrettelegging og teknologi for å gjøre hverdagslivet mulig. Året 2012 er det året da også mange utenfor vårt fag innså hvor avgjørende hverdagsaktiviteter er for å fungere god i eget liv. Altfor mange mennesker er på vippen og faller mot passivitet og pleie isteden for deltagelse og aktivitet. Hjelpefeller og passivisering blir dyrt for samfunnet med vår endrede demografi. Nytenkning må til i helsetjenesten de kommende årene. Ergoterapeutene vil være del av fremtidens løsning med hverdagsmestring gjennom velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering.

Dette året har vi spisset vårt faglige og politiske budskap med hverdagsrehabilitering.  Det ble dristig bestemt av rep-møtet for ett år siden da nesten ingen hadde hørt om hverdagsrehabilitering. Valget om satsning har likevel gitt raske gevinster. Mye raskere enn forventet. Jeg vil med glede dele noen eksempler:

• Ergoterapeutene har tatt initiativ til og etablert prosjektsamarbeid om ”Hverdagsrehabilitering i Norge” med KS, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Fysioterapeutforbund.
• Arbeidet med hverdagsrehabilitering er støttet av Kommunal – og regionaldepartementet; statsråd Navarsete har framsnakket hverdagsrehabilitering både i NRK, Aftenposten og Stortinget. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har støttet prosjektet økonomisk.
• Rapporten ”Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering” ble ferdig og levert Helse- og omsorgsdepartementet i høst. Rapporten er et felles tverrfaglig ståsted og en hjelp i etablering av hverdagsrehabilitering i ulike kommuner.
• Rapporten er godt mottatt i HOD og videresendt til samtlige fylkesmenn
• KS melder på sine nettsider at det etter all sannsynlighet settes i gang et FoU-prosjekt som bl.a. skal analysere erfaringer og utprøving av ulike modeller, verktøy og arbeidsformer som er tilpasset behovet i kommunene og blant brukere. Hovedmålet er å få fram gode eksempler og modeller som flere kommuner kan lære av. Dette er gode nyheter og baner vei for bedre kunnskapsbasert praksis.
• Voss og Bodø kommune har allerede knyttet forskning til etableringen av hverdagsrehabilitering.
• I forslag til partiprogram har flere politiske partier allerede inkludert hverdagsrehabilitering, da er det bare å stå på i argumentasjon for at forslagene blir stående etter partienes landsmøter!
• Statsbudsjettet har gitt litt økning (ca 30 mill ekstra) av midler som kan søkes til hjemmerehabilitering fra HOD.
• Ergoterapeutenes kompetanse har blitt etterspurt – vi inviteres til å holde forelesninger om hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering over hele landet i ulike kommuner og kommunenettverk; til politikere, rådmenn, kommunalsjefer og helseledere.
• Ergoterapeutene har egen nettside med temaet hverdagsrehabilitering, inkludert lysark, trykksak og litteraturlister med linker til fulltekst. Dette er viktig samling av litteratur for mange andre enn våre medlemmer
• Ergoterapeutene har utviklet et tydelig språklig og en visuell profil som synliggjør hverdagsaktiviteter
• Over 70 artikler er skrevet om hverdagsrehabilitering i ulike lokalaviser og fagblad, mange referer til Ergoterapeutene.
• Våre medlemmer har i særdeleshet stått på; bla skrevet ca 30 artikler og innlegg i lokalaviser om ergoterapi i kommunehelsetjenesten og hverdagsrehabilitering
• Alle fylkesavdelingene har arrangert samlinger, kurs eller fagdager om hverdagsrehabilitering både for medlemmer og inviterte gjester. Ergoterapeutene gjør seg klar når ”ballen kommer” til kommunen. I tillegg har mange deltatt i kursing i COPM og oppgaveorientert trening.
• Ca 20 kommuner har allerede startet eller planlegger oppstart av hverdagsrehabilitering. Ergoterapeuter får faste eller prosjektstillinger i flere kommuner. Her gjør våre medlemmer en fantastisk pionerarbeid som prosjektledere, ergoterapeuter eller rett og slett pådrivere i å argumentere for hverdagsrehabilitering i sin kommune.

Dette er bare starten. Vi kan i sannhet feire dagen med glede. Ergoterapeuten har mobilisert mange krefter på alle nivå i år. Vi kan rekke hverandre hendene å si takk for innsatsen og gratulerer med dagen. Vi er best på felles aktivitet – dugnad og deltakelse!

Jubel – nå er rapporten om hverdagsrehabilitering klar!

Prosjekt ”Hverdagsrehabilitering i Norge” har 28.09.12 levert rapport ”Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering” til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Det er i seg selv enestående at KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund har stått sammen om et slikt felles arbeid. Selve rapporten er utarbeidet av ei prosjektgruppe med seks fagpersoner fra de tre profesjonsorganisasjonene. I tillegg har styringsgruppa med de fire deltagerorganisasjonene presisert anbefalinger for videre arbeid. Arbeidet med rapporten er støttet økonomisk av HOD.

Rapporten er ment som ”et grunnlag som kan forberede forsøk, utvikling og utbredelse av gode modeller for hjemmerehabilitering i de kommunale omsorgstjenestene.” (Sitat fra tildelingsbrev fra HOD). Rapporten gir eksempler på god praksis og inkluderer mange referanser (hyperlinket til fulltekst artikler). Forhåpentlig er dette en god start for kommuner som vil vite mer, eller er i planleggingsfasen for etablering av hverdagsrehabilitering. Rapporten avdekker at det er lite forskning om hverdagsrehabilitering, men noen godt dokumenterte studier (Kjellberg, Gustafsson, Månsson) og svært mange rapporter fra erfaringer i ulike svenske og danske kommuner.

Prosjektgruppa skiller mellom hverdagsmestring som et tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform.

• Tankesettet hverdagsmestring  kan være felles med mange ulike arbeidsformer, og kjennetegnes med at en vektlegger den enkeltes mestring i  hverdagen uansett funksjonsnivå. Innsatsteam, hjelpemiddelformidling, forbyggende hjemmebesøk, fallforbygging, hjemmetjenester med mer kan alle ha hverdagsmestring som overbyggende tankesett.
• Hverdagsrehabilitering er forebygging og rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Den starter med spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? For mange dreier det seg om å mestre hverdagsaktiviteter. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig. Ergoterapeuter og fysioterapeuter, samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, er faglige pådrivere og står for opplæring av pleiere og hjemmehjelpere. Hverdagsrehabilitering er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres.

Rapporten oppsummerer prosjektgruppas anbefalte suksesskriterier i fire hovedpunkter som er tydeligere presisert i rapporten:

• Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger
• Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse
• Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende.
• Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål

Styringsgruppa har i tillegg presisert sine anbefalinger (side 5 i rapporten) bla:

• Skal man lykkes, må det være politisk eierskap og vilje til endring av kultur i helse- og omsorgstjenesten med større vektlegging av hverdagsmestring. Det er en utfordring med ulike faglige kulturer hos rehabiliteringspersonale og pleiepersonale. Derfor er det viktig å utvikle arbeidskulturer med felles verdigrunnlag, gjensidig forståelse og respekt.
• Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering vil kreve at kommunene har en god grunnbemanning av ergoterapeuter og fysioterapeuter samt sykepleiere med rehabiliteringskompetanse. Kompetansen bør styrkes på en slik måte at andre tjenester ikke svekkes.Det vil derfor være behov for statlig økonomisk støtte til igangsetting av modeller som understøtter hverdagsmestring.
• Det er behov for å samle internasjonal forskning om gjennomføring, effekt og gevinster ved hverdagsrehabilitering og lignende modeller med hverdagsmestring. Det er særlig behov for sammenlignbar forskning av norske erfaringer i ulike norske kommuner. Et slikt arbeid bør støttes og koordineres sentralt.
• Det vil fortsatt være viktig å opprettholde og videreutvikle fysiske og elektroniske nettverk for erfaringsutveksling innen dette feltet. Hverdagsrehabiliteringssiden på Facebook anbefales derfor videreført. I tillegg bør det utvikles og tilbys både tverrfaglig og profesjonsspesifikk opplæring i både tankesettet hverdagsmestring og arbeidsformen hverdagsrehabilitering.

Styringsgruppa har for øvrig vedtatt  å fortsett samarbeidet om prosjekt ”Hverdagsrehabilitering i Norge” for 2012-13.

Som leder i prosjektet vil jeg rette en stor takk til prosjektgruppa som virkelig har bidratt til å utvikle en felles faglig plattform med denne rapporten; Lise Færevaag og Hege Butli (Norsk Sykepleierforbund), Malene Haneborg (senere Eline Rygh) og Randi Grandbo (Norsk Fysioterapeutforbund) og Toril Laberg (Norsk Ergoterapeutforbund). 

Sommerens private hverdagsrehabilitering

Sommerferie gir tid for refleksjon om hverdagslivet, både de små og store valgene. Å ha ferie i Trøndelag i regnvær og kun en (1) julidag over 20 grader gir ekstra mange muligheter for  refleksjon!

Ofte tenker en ferie som fri fra alle de gule huskelappene, påminninger på outlook, e-mailer, avtalebok etc. I reisebrosjyrer tilbringes ferien liggende horisontalt under sola i ren velvære. I komfortsonen.

Jeg er ingen fanatiker på å trene, bortsett fra de regelmessige turene med hundene. Må innrømme at det late livet frister, og hadde været vært bedre så ….

I år ble det annerledes. Pga utsikter for en av historiens kaldeste og våteste somre laget jeg en privat huskeliste på hva som skal gjøres i hjemmet. Mer i desperasjon for å få noe fornuftig utav trøndersommeren enn av glede. Dette var huskeliste for alt som skulle vært gjort i forrige måned, i fjor … eh OK da: for lenge siden!

På facebook fikk jeg følgende melding: Life begins at the end of your comfort zone! 

 

 

Dette var faktisk en utfordring jeg grep fatt i, og som umiddelbart førte meg fram til Nahemow og Lawtons person-environment-fit-model (1973); Den vi bl.a. bruker for å argumentere for hverdagsrehabilitering. Det gjelder å komme utav komfortsonen og i gang med motiverende aktiviteter hvor potensiale og muligheter brukes:

 

Det var utrolig morsom å oppleve at disse trivielle oppussings- og vedlikeholdsaktivitetene ga enorm glede, faktisk en flowopplevelse. Tida gikk altfor fort, måltider ble nesten glemt. Aktivitetene stimulerte minner fra barndommen da jeg gjorde de samme aktivitetene med mine foreldre. Fars gamle hammer, sparkel og skrujern trigget ferdigheter lært for lenge siden. Dette var aktiviteter som er del av min identitet. Dette er fysiske aktiviteter som ga støl muskulatur og en deilig sliten følelse av velbrukt kropp – og fantastiske 3 kilo ble tatt av i løpet av sommeren!  Samtidig gir aktivitetene kognitive utfordringer med problemløsning; Hvordan snekres en hageport? Hvilken maling og glansgrad skal brukes på lister? Hvordan sparkles murvegg og gipsplater? Hvordan legges tapet? Her er det jo flotte muligheter for svar og ideer på Google og YouTube – og hos venner og nærmeste fagforhandler. Det er også sosiale aktiviteter!

Sommerens huskeliste ble ikke et ork. Dette var ikke bare må-aktiviteter, men faktisk aktiviteter som ga mening, innhold og glede å gjøre. Det som for noen er  en jobb kan være avkobling eller læring for andre. I det heletatt dette er min hverdagsrehabilitering, min måte å bevare helse og aktivitet, noe jeg innså jeg må fortsette med – og med glede! Jeg fikk en konkret påminning hvorfor jeg har så tro på ergoterapi som nettopp verdsetter de individuelle hverdagsaktiviteter.

Tankekorset er at det er så syltynn grense mellom komfortsone og utviklingssone. Det lille skubbet som trengs er bevisstheten om at aktiviteten må være engasjerende og meningsfull. Da blir aktivitene selvforsterkende og vil gjentas.

Lukk lønnsgapet!

Appell til Unio-stat sitt 3. uttak i Trondheim

Kjære Unio-medlemmer! Etter som jeg har permisjon fra HiST kan jeg også si, kjære kollegaer!

I det Unio gikk i brudd med staten sa vår forhandlingsleder Arne Johansen:  ”Jeg kan ikke se våre medlemmer i øynene og anbefale dette tilbudet. Dette viser at regjeringen ikke verdsetter den kompetanse Unios medlemmer har og de tjenester vi leverer,”

Det er tøft å gå inn i en streik på samme tidspunkt som når mange av våre kommuneansatte medlemmer avslutter streiken – det er viktig å ta med seg at resultatet i kommunene kan vi være godt fornøyd med.

Streiken i Unio-stat fortsetter og det er en rettferdig streik.

I de fleste OECD-land gir utdanning og kompetanse lønnsuttelling; jo mer utdanning jo bedre betalt. Som ett av få land er det ikke slik i Norge. Våre studenter, eks lærerstudenter vil få bedre betalt enn underviserne og forskere ved våre universitet og høgskoler. Våre Unio-medlemmer får bedre betalte stillinger utenfor høgskole og universitet. Vi har nært eksempel på dette på Ergoterapeututdanninga ved HiST, der en av vår høgskolelektorer fikk arbeid utenfor statlig sektor og økte årslønna med  ca 130.000. Dette lønnsgapet mellom stat og privat sektor, og mellom stat og kommunal sektor vil gi store utfordringer med rekruttering fremover; der høgskoler og universitet står i fare for å miste de beste fagfolkene! Les for øvrig artikkel av Håvard Ravn Ottersen i dagens Adresseavis (07.06.12), som begrunner vårt rettferdige lønnskrav.

Streiken handler ikke bare om dette tariffoppgjøret, men om et viktig prinsipp om veien videre: Utdanning og kompetanse må gi bedre lønnsmessig uttelling i offentlig sektor. Nå er det en forskjell på rundt 200.000, det verste er at gapet har økt de siste ti årene. Vi kan ikke stå stille og se på at lønnsgapet mellom privat og offentlig sektor øker. Det kan ikke være slik i fremtiden at vår medlemmer med lang utdanning blir sammenlignet med industriarbeideren, slik staten fremdeles vil.

De siste ukene har jeg vært utrolig stolt over å være del av storfamilien Unio; Mine kollegaer i flere Unio-forbund, meg selv inkludert, har reist rundt i landet og sett den lokale streikeaktiviteten. Vi har vært imponert over det godt organiserte streikearbeidet, med motiverte medlemmer. Det har vært et godt tverrfaglig samarbeid på tvers av fagorganisasjoner.

Vi har nådd fram med vårt budskap i media og fått positiv omtale; vi har hatt et tydeligere budskap enn LO og YS. Unio har hatt god omtale og fyldig dekning som hovednyhet i riksmedia. Vi har sett bilder fra streiken i lokalaviser og i sosiale media. I vår egen organisasjon har vi erfart at nye medlemmer har meldt seg inn i Ergoterapeutforbundet pga Unios kompetanseprofil; at utdanning må lønne seg. Jeg skal tro at det skjer det samme i andre fagforbund.

At vi har nådd fram i media skyldes bla et imponerende tverrfaglig samarbeid i Unio både lokalt og sentralt.  I Stortingsgata 2, der Unio (og Ergoterapeutene) har sine lokaler, ser vi et intens samarbeid. Dyktige  informasjonsmedarbeiderne fra alle organisasjonen samarbeider om å formidle tydelig og samkjørt informasjon ut. I år tar i bruk sosiale media som Facebook og Twitter, SMS foruten nettsider og mail-informasjon. Dette samarbeidet og den tydelige tverrfaglighet er kanskje også en av grunnene til at vi har nådd så godt fram med vårt budskap i media. Streik er hard arbeid, men en positiv gevinst er faktisk også å utvide nettverket med nye kollegaer

UNIO har en rettferdig streik, og vi har mange med oss. Meningsmålinger har vært på vår side.

Om vi ikke oppnår det vi ønsker denne gang er det greit å vite at det er et nytt lønnsoppgjør før neste stortingsvalg. Det neste lønnsoppgjøret blir like viktig mht profil og vil avgjøre om den rød-grønne regjeringa blir sittende

Dere gjør en viktig jobb, lykke til videre med streikearbeidet! – og takk for oppmerksomheten!