Leve hele livet – en reform som roper etter flere ergoterapeuter! 

Stortingsmeldingen «Leve hele livet» er presentert som en kvalitetsreform for eldre.

helsekonferansen

Statsminister Solberg ved åpningen av Helsekonferansen 2018

 

 

 

Da Statsminister Erna Solberg presenterte reformen på Helsekonferansen 3.mai ga hun stikkord som; eldre skal kunne mestre mer i livet, bli verdsatt, sett, få bruke ressursene sine, være i aktivitet, være en del av noe. Dette kunne vært formulert av en ergoterapeut!

 

 

 

Leve hele livetI meldingen presenteres 5 satsningsområder:

  1. Et aldersvennlig samfunn
  2. Aktivitet og fellesskap
  3. Mat og måltider 
  4. Helsehjelp 
  5. Sammenheng i tjenestene 

«Leve hele livet» presenterer mange konkrete forslag til tiltak som kommunene kan la seg inspirere av.

Her er det mye ergoterapi!

Kommunene tvinges til å lage planer

Reformen legger opp til at kommuner og fylkeskommuner gjennom politiske vedtak skal ta stilling til hvordan tiltakene i Leve hele livet kan utformes og gjennomføres lokalt. Det forventes at de innarbeider tiltakene i sitt planverk for å kunne sette reformen ut i livet.

Planverk betyr i kommunal sammenheng først og fremst kommuneplanens handlingsdel med økonomiplan og eventuelt som kommunedelplan for helse- og omsorg. Det gjelder både tiltak knyttet til Et aldersvennlig Norge og reformens andre hovedområder.

Ergoterapeuter – meld dere på!

Her må ergoterapeuter melde seg på i kommunens arbeid med å innfri forventningene i «Leve hele livet» -både klinikere, ledere og tillitsvalgte.

Sett dere inn i meldingen.

Etterspør i egen kommune hvordan arbeidet med prosessen vil være og når den vil starte. Etterspør igjen hvis ingen ting skjer.

Meld deg som interessert i å bidra i prosessen med å beskrive utfordringer i egen kommune og forslag til tiltak.

Framsnakk ergoterapeuters kompetanse! Sørg for at beslutningstakerne er kjent med at vår kompetanse er svært sentral for at de eldre skal kunne leve hele livet og for at kommunen skal kunne utvikle tjenester som utløser ressurser og skaper bærekraftige tjenester.

eldre og fiolkehelsenminister

Eldre- og folkehelseminister Michaelsen i dialog med forbundsleder  på Helsefonferansen 2018

 

Støtteapparat skal bistå kommunene

For å sikre at løsningene tas i bruk alle steder i landet, etablerer regjeringen et eget støtteapparat som skal bistå kommunene. I revidert nasjonabudsjett settes det av 12,5 millioner kroner til å etablere dette støtteapparatet høsten 2018.

Fylkesmennene i samarbeid med KS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) skal rigges til dette arbeidet. De skal utvikle og spre faglig kunnskap om reformens områder, bistå kommunene i å utvikle, gjennomføre og evaluere planer og invitere alle kommuner inn i læringsnettverk hvor de kan lære av hverandre.

Helsedirektoratet skal evaluere arbeidet for å se til at de ønskede tiltakene blir gjennomført og skaper forbedring og om forbedringen er varig.

Tilskuddsmidler som gulrot

Det ligger ikke mye friske penger i reformen. Det understrekes at forbedring av eldreomsorgen i hovedsak dekkes av kommunens frie inntekter. Videre at flere av de foreslåtte tiltakene kan bidra til mer effektive tjenester og et mindre omfattende tjenestebehov. Her er Hverdagsrehabilitering nevnt som et eksempel.

Det skisseres likevel en gulrot ved at kommuner som omstiller seg i tråd med anbefalinger i reformen vil bli prioritert innenfor relevante eksisterende og eventuelt nye øremerkede ordninger. Det forutsetter at kommunene gjennom politisk behandling har tatt stilling til forslagene i reformen og har beskrevet hvordan de vil utforme og gjennomføre dem lokalt.

Kommunene trenger ergoterapeuters kompetanse

Reformen inviterer kommunene til å tenke bredere i sitt rekrutterings- og opplæringsarbeid med særlig vekt på faggrupper som kan styrke kompetanse på de prioriterte satningsområdene i Leve hele livet. Ergoterapeuters kompetanse er sentral i flere av satsningene, som Et aldresvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap og helsehjelp. Så nå blir det viktig at alle kommuner er kjent med vår kompetanse og forstå hvor og hvordan vi kan bidra til at kommunen innfrir forventningene i reformen.

Reformperioden er fra 2019 – 2023.

«Leve hele livet» er en stortingsmelding. Behandlingen i Stortinget blir trolig etter sommerferien. Det er ikke ventet at behandlingen vil føre til vesentlige endringer, så det er bare å starte arbeidet.

Høsten 2018 vil støtteapparatet til kommunene etableres.

2019 :Forberedelse og oppstart.

2019-2020:Kartlegging og planlegging

2021-2023: Implementering og gjennomføring

Mer på Ergoterapeutenes nettsider

Solrun Nygård, glad

Seniorrådgiver Solrun Nygård gjesteblogger dette innlegget

 

Reklamer
Publisert i bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, Hverdagsliv, hverdagsmestring, inkludering, politikk, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

En gylden mulighet for ergoterapeuter

Nå satser NAV sterkt på arbeidsdeltakelse og inkludering i arbeidsmarkedet. Sammen med Helsedirektoratet utvikles Supported Employment (SE) metodikk og Individuell Placement og Support (IPS). Her har ergoterapeuter en spesiell kompetanse. sier Ergoterapeutenes seniorrådgiver Anita Engeset, som gjesteblogger i dag:

Det utlyses stillinger som blant annet Jobbspesialist og Jobbkonsulenter som skal arbeide i nyetablerte IPS-team og Jobbspesialist-team. Dette er en gylden mulighet for ergoterapeuter – søk på stillingene. Ergoterapeuters kompetanse er uunnværlig i disse tverrfaglige teamene. Felles for satsningen nå, er at en ser på arbeidsplassen som den viktigste arenaen for inkludering og deltakelse i arbeidslivet.

arbeid1

Ergoterapeutene har arbeidsdeltakelse som sitt satsingsområde i 2018.

Ergoterapeutenes ressursorienterte tilnærming med vekt på relasjon mellom arbeidstaker, arbeidsoppgaver og omgivelser er et viktig bidrag i tverrfaglige team.

Person-aktivitet-omgivelser_nyOrdinært arbeidsliv som arena samsvarer med sentrale prinsipper i Ergoterapeutenes tilnærming. En tilnærming som vektlegger at trening, støtte og tilrettelegging skal skje på hverdagslivets alminnelige arenaer, her i direkte tilknytning til arbeidsplassen.

Å øke arbeidsdeltakelsen handler også om å identifisere barrierene mot inkludering. En kan ikke forvente at ordinære arbeidsplasser i utgangspunktet har den kompetansen som trengs for å inkludere arbeidssøkere med omfattende behov for støtte.

For å lykkes i dette arbeidet må støtteapparatet ha kompetanse om inkludering og tilrettelegging. Ergoterapeuter kan iverksette tiltak på de ulike områdene, for å øke graden av mestring og arbeidsdeltakelse. Arbeidsdeltakelse må gjøres mulig for flere og det er innsats knyttet til arbeidsplassen som virker.

Vil du øke dine kunnskaper og ferdigheter i å gjennomføre arbeidsplassbesøk og arbeidsplassvurderinger?

Ergoterapeutene har i samarbeid med Presenter AS utviklet to online-kurs om arbeidsplassvurdering og i samarbeid med praksisfeltet utviklet kurs om arbeidsplassen som arena – Gjør mest av det som virker best! Meld deg på.

Arbeidsplassvurdering (APV) er en velutprøvd og effektiv metode for å identifisere behov for tilrettelegging og tilpasning på arbeidsplassen. Ergoterapeutene har gitt støtte til prosjekter for å utvikle ny kunnskap om metoden APV. Akkurat nå deltar 13 ergoterapistudenter i denne forskningen. «Workplace Visit Project» ønsker å få oversikt over hvordan dette tiltaket brukes i Norge. Ergoterapistudentene jobber nå med intervjuer av ergoterapeuter som har erfaring med (APV).

Har du ikke fått invitasjon til å delta i spørreundersøkelsen, men jobber med APV?

Ta kontakt med lisebet.skeie.skarpaas@oslomet.no Resultatene skal brukes til å videreutvikle kunnskap og praksis innen metoden APV – et felt hvor mulighetsrommet er stort for å oppnå arbeidsdeltagelse for flere!

Anita Engeset

Seniorrådgiver Anita Engeset

Anita Engeset er Norsk Ergoterapeutforbund sin ekspert på arbeidsdeltakelse,  og har gjesteblogget dette innlegget

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, Hverdagsliv, hverdagsmestring, Nav, Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Innspill til Blankholmsutvalgets om prioriering i kommunehelsetjenesten

 

Mitt muntlige innspill om prioritering i kommunehelsetjensten til Blankholmutvalget

Blankholmutvalget

Nils Erik Ness og Aud Blankholm

Jeg tar her en litt annen inngang til problemstillingen enn i Ergoterapeutenes skriftlige innspill. I hovedsak vil jeg framsnakke betydning av å prioritere rehabilitering, hverdagsmestring og deltakelse. Med rehabilitering inkluderer jeg her også habilitering.

Jeg vil først påpeke at rehabilitering ikke kun angår en avgrenset gruppe personer med funksjonshemming. Rehabilitering blir spesielt viktig framover i lys av den aldrende befolkningen, økning av personer som lever med kroniske helseproblemer, psykisk uhelse, og økt overlevelse etter alvorlige sykdommer og skader.

Svært mange av disse sykdommene og funksjonsnedsettelsene kan ikke kureres eller behandles. Felles er ofte utfordringene med å mestre hverdagsliv og arbeid. Det er her innsatsen må prioriteres.

Rehabilitering angår derfor hele befolkningen. Rehabilitering må rett og slett være en av hovedstrategiene i kommunehelsetjenesten og integrert i andre tjenester. I lys av FNs Bærekraftsmål er det også viktig å se rehabilitering som en helt nødvendig del av helsetjenesten for å sikre et bærekraftig samfunn. Rehabilitering er viktig for den enkelte og samtidig god samfunnsøkonomi.

WHO, Verdens helseorganisasjon, løfter nå betydningen av rehabilitering –  basert på «Konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne» vedtatt 2006, ratifisert av Norge i 2013. Her er rehabilitering sett som en menneskerett for å sikre likestilling, selvstendighet samfunnsdeltakelse. Det gir et godt verdigrunnlag for prioriteringer også av kommunal innsats. WHO publiserte Rehabilitation in health systems i 2017 med evidensbaserte anbefalinger for rehabilitering og har vedtatt mål i Global Disability Action Plan

I rehabilitering er vi ikke først og fremst diagnosespesifikk, men løfter innsatsen for å bedre hverdagsliv, mestring og deltakelse uansett diagnose. Det er en parallell her til professor Anders Grimsmos forskning på helhetlige pasientforløp og forskjeller på innsats innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Jeg håper utvalget kjenner til dette arbeidet som jeg mener vil være svært nyttig med tanke på prioritering. Spesialisthelsetjenesten ifølge Grimsmo vektlegger et diagnostisk perspektiv, mens hjemmetjenesten i kommunene vektlegger funksjon og mestring i den enkelte sine omgivelser – og med en sterk brukerdeltakelse. Dette er i samsvar med rehabiliterende tankegang.

Ergoterapeutene mener kommunehelsetjenesten må prioritere å lete etter ressurser for deltakelse og aktivitet og ikke nødvendigvis etter problem. I de fleste kommunene i dag prioriteres ikke rehabilitering. Vi sier ofte at vi er i skvis mellom blålys og pleie; Mellom helt nødvendige akutte tjenester av alvorlig syke og tradisjonelle pleietjenester.

Det er vanskelig å nå fram med prioritering av rehabilitering,

…men vi ser lyspunkter. Blant annet innføring av Hverdagsrehabilitering. Dette tok Norsk Ergoterapeutforbund initiativ til i 2011 – og allierte oss med Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleieforbund og KS. Over 230 kommuner har nå innført denne tjenesten som tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og spør: Hva er viktige aktiviteter for deg å utføre, hvordan vil du delta i livet ditt? Det er et annet spor enn å spørre: Hva er problemet og hva vil du ha hjelp til?

Innføring av hverdagsrehabilitering har faktisk avdekket at mange brukere havner i hjelpefella, de får for mye hjelp, eller ikke akkurat den tjenesten de trenger.

Dette kan bety at hjemmetjenester i stor grad er organisert ut fra tradisjon eller vaner, og ikke forsknings- og kunnskapsbasert. Det er stort behov for innovasjon i kommunehelsetjenesten. Jeg synes det derfor er fortvilende når ergo- og fysioterapeuters forskningsdokumenterte tilbud om rehabilitering ikke umiddelbart anvendes.

Prioritering i kommunehelsetjenesten bør derfor basere seg på tilgjengelig forskning og erfaring om beste praksis. Prioriteringskriterier, nytte, ressurs og alvorlighet kan nyttes, men vi må gjøre mye mer av det som har dokumentert effekt og kostnytte.

Oppsummert vil jeg si

  • Funksjonsvurdering og rehabilitering bør prioriteres før tilbud om pleie og omsorgstjenester.
  • Alle kommuner må prioritere og gi tilbud om både hverdagsrehabilitering og mer spesifikk rehabilitering.
  • Kommunehelsetjenesten må i større grad inkludere aktivitet og arbeid for å sikre ressursutløsing. Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og Nav er nødvendig å priorietere. Et godt eksempel her er Tromsø kommune som har et eget kommunalt virksomhetsområde kalt «Arbeid og aktivitet». Tjenesten gir tilbud om ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver og utløses ikke av diagnose. Dette bevarer funksjon og utløser ressurser.
  • Kommunene må prioritere tilrettelegging av omgivelser før ressurskrevende institusjonsplass, pleie og omsorg: eks universell utforming, boligtilpassing, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler.

Jeg kan avslutningsvis bare nevne at Danmark har forholdsvis færre sykehjemsplasser enn Norge og tre ganger så mange ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten. Siste tall fra SSB sier at 86 kommuner fremdeles mangler ergoterapeut og like mange kommuner har kun en ergoterapeut i deltidsstilling.

Blankholmutvalget2

Nils Erik Ness og Aud Blankholm

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, Hverdagsliv, hverdagsmestring, Nav, politikk, psykisk helse og rus, rehabilitering, teknologi, tilrettelegging, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Likestillings- og diskrimineringsloven er viktig for ergoterapeuter…

…som jobber med universell utforming og individuell tilrettelegging for elever, studenter, arbeidstakere.  Loven er særlig aktuell for tillitsvalgte. LDO tilbyr veiledning.

§ 1 Formål

Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering  

ble ikraftsatt fra 01.01.18. Loven erstatter de fire tidligere likestillings- og diskrimineringslovene; likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Ergoterapeutene og Unio deltok i høringskommentarene til lovforslaget med flere bekymringer. Jeg mener det endelige lovforslaget har blitt bedre enn forventet på flere punkter.

Loven har:

  • Nye diskrimineringsgrunnlag; For eksempel alder, og nevner spesielt «samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer»
  • Utvidet aktivitetsplikt for arbeidsgivere; «Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering»
  • Loven har tydeligere skjerping på seksuell trakassering,
  • Har utvidet forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser
  • Bedre sikring av tilrettelegging for gravide
  • Utvidet adgang til positiv særbehandling. For eksempel av menn i kvinneyrker

Arbeidsgivers redegjørelsesplikt er (ennå) opprettholdt, men dessverre ikke skjerpet.

LDO Jervell

Claus Jervell fra LDO orienterer i Unio-styret 15.mars 2018

Universell utforming og individuell tilrettelegging

Kapittelet 3 omfatter universell utforming og individuell tilrettelegging av IKT, kommunale tjenester, tilrettelegging for elever, studenter, arbeidssøkere og arbeidstakere. Her ble ikke Ergoterapeutene hørt på ønsket om å inkludere varer og tjenester. Dessverre beholder også loven begrepet «uforholdsmessig byrde». Retten gjelder tilrettelegging universell utforming som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på

  • tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
  • kostnader ved tilretteleggingen
  • virksomhetens ressurser

Dermed kan en anta at økonomi vil avgjøre graden av tilrettelegging. Ergoterapeuter vil her møte utfordringer når vi skal forsvare innbyggernes sin rett til aktivitet og deltakelse.

Det er derfor svært viktig å merke seg at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tilbyr gratis juridisk veiledning, http://www.ldo.no. Her kan alle ta kontakt for en diskusjon og råd for hvordan en skal gå fram i tolkningen og etterfølgingen av loven.

 

LDO

Publisert i bærekraftig, deltakelse, diskriminering, hverdagsmestring, inkludering, Retten til aktivitet og deltakelse, tilrettelegging, Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Spre det glade budskap: Bli ergoterapeut!

 

Bli ergoterapeut

“I saw rock and roll future and its name is Bruce Springsteen”. Slik beskrev Jon Landau min favorittartist, etter å ha sett ham på scenen for første gang. I åtte år har jeg fått jobbe sammen med en relativt liten yrkesgruppe, og jeg må få lov til å omskrive Landau:

“Jeg har sett fremtidens kompetanse og det er ergoterapi.”

Karl-Erik Tande Bjerkaas gjesteblogger og forklarer hvorfor.

15. april er fristen for å søke ergoterapi på et av de seks utdanningsstedene. Aldri har mulighetene vært bedre for den som vil skaffe seg denne fremtidsrettede kompetansen. Sørg for at utdanningssøkende som ønsker et yrke der de gir mennesker muligheten til å leve et aktivt liv og delta i samfunnet, blir oppmerksom på ergoterapi.

182 stillinger og 213 kandidater

I 2016, som er det siste året vi har SSB-tall fra, kom det til 182 nye stillinger bare i landets kommuner. Det samme året ble det bare utdannet 213 kandidater på de seks utdanningsstedene som utdanner ergoterapeuter. Det er bare så vidt det går i balanse.

Fra 2020 har Stortinget gjort ergoterapi til en lovpålagt tjeneste i landets kommuner. Mellom 80-90 kommuner mangler ennå ergoterapeut, og tallet minker fra år til år. Enda viktigere enn selve lovpålegget er imidlertid den forståelse som landets kommuner og partiene på Stortinget har for at ergoterapeuter utløser ressurser og dermed bidrar til mer bærekraftige helsetjenester.

Ergoterapeuter er helsepersonell som oppnår sin autorisasjon gjennom en treårig Bachelor. Les mer om yrket og utdanningen på Utdanning.no.

Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig for enda flere

Ergoterapeuter starter sitt arbeid med å spørre: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt, og arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktiv i lek, læring, arbeid og hverdagen for øvrig.

Person, aktivitet og omgivelser

Ergoterapeuters kjernekompetanse om person, aktivitet og omgivelser samt samspillet mellom disse, synliggjøres i denne figuren

Argumentasjonen for mer ergoterapi er enkel: En institusjonsplass koster mer enn en ergoterapeut i året, og en ergoterapeut kan utsette eller unngå mange institusjonsinnleggelser.

Ergoterapeuter har både en helse- og sosialfaglig kompetanse, og arbeider for å fremme helse og aktivitet, for eksempel i frisklivssentraler, bedriftshelsetjeneste og folkehelsearbeid.

Ergoterapeuter arbeider også behandlende innen sykehus og opptreningsinstitusjoner. Ergoterapeuter arbeider rehabiliterende i spesialinstitusjoner og kommunehelsetjenesten for eksempel NAV, innsatsteam, hverdagsrehabilitering og hjelpemiddelformidling. Ergoterapeuter har en bred og allsidig kompetanse, og arbeider i ulike bransjer og stillinger, for eksempel innen utdanning, kultur og fritid og teknisk etat.

«Jeg er glad for at jeg har valgt et fremtidsrettet yrke med mange utviklingsmuligheter», sier ergoterapeuten Fanny Alexandra Jacobsen i filmen Mitt yrke: Ergoterapeut.

_MG_9792Hadde jeg valgt på nytt hadde også jeg valgt ergoterapi, for å gi mennesker muligheten til å leve et aktivt liv og delta i samfunnet.

Karl-Erik Tande Bjerkaas er organisasjonssjef i Norsk Ergoterapeutforbund, Ergoterapeutene. Han er utdannet innen personal-, organisasjons- og mediefag. I dette blogginnlegget forteller han hvorfor ergoterapi er et fremtidsrettet yrkesvalg!

 

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, occupational therapist, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fest og nye strategier for ergoterapifaget og Ergoterapeutene

Fagkongressen og landsmøtet i Trondheim i uke 45 hadde en rekke høydepunkt som viser at ergoterapeuter har styrket sin posisjon med forskning, innovasjon i praksis, i antall ergoterapeuter og viser iver i å utvikle faget og forbundet.

Kongresskomiteene fra Region Midt under ledelse av Anita Rosmæl laget en strålende fagkongress som virkelig fortjente stående applaus og trampeklapp. Region Midt laget et faglig løft og feiring av faget som vil sitte fast som et godt og stolt minne i hodet og kroppene våre i lang tid. Innleggene på kongressen utdypet også den nye kjernekompetansen i ergoterapi, som ble presentert på kongressen. Deltakelse og inkludering ble løftet av innledere, som tydelig viste vår kompetanse i å jobbe med samspillet person-aktivitet-omgivelser.

Person-aktivitet-omgivelser_ny2

Landsmøtet ga et solid inntrykk av meget godt forberedte delegater. Innleggene bidro til bedre og tydeligere landsmøteprogram i den neste perioden. Noe av det mest gledelige var stoltheten over den nye organisasjonsmodellen og iveren etter å utvikle den videre. Dette lover bra for neste periode.

IMG_1224

Landsmøtet valgte klokelig å beholde visjonen som har styrt forbundet i mange landsmøteperioder: Aktivitet og deltakelse for alle. Dette peker både på vår egen organisasjon med medlemmer og tillitsvalgte, og på noe utenfor oss selv – hvilket samfunn vi vil leve i framover.

Landsmøtet vedtok innsats innen fire områder, der Ergoterapeutene vil arbeide for:

  • et inkluderende og bærekraftig samfunn
  • deltakelse, hverdagsmestring og meningsfull aktivitet
  • ergoterapeuters arbeidsbetingelser og forutsigbarhet i arbeidslivet
  • en fagorganisasjon for framtiden

Landsmøteprogrammet i denne perioden er endret i form ved å vektlegge overordnede prinsipper og strategier knyttet til disse fire punktene. Prinsippene er formålet og tydeliggjør hvorfor vi har fagorganisasjonen Ergoterapeutene, mens strategiene peker på hvordan vi vil jobbe de neste tre årene.

Både forbundsstyret og mange av delegatene hadde latt seg inspirere av Simon Sinek sin Why-How-What-modell før landsmøtet. Diskusjonene og forslagene på landsmøtet tydeliggjorde at forbundet i neste periode skal fortsette å sette inn støtet der vi finner det politiske mulighetsrommet. Strategiene peker blant annet på innsats knyttet til barn og unge, arbeidsdeltakelse, spesialisthelsetjenesten, lønns- og arbeidsforhold og videreutvikling av organisasjonsmodellen med tettere tilknytting av medlemmer og tillitsvalgte.

Basert på programmet skal handlingsplaner nå utarbeides og vedtas i forbundsstyret med innspill fra regionene. Handlingsplanene konkretiserer hva vil vil gjøre det neste året. Jeg gleder meg til uke 49 med samling av det nye forbundsstyret der vi staker veien videre.

IMG_1315

Utgaående styremedlemmer takkes for flott innsats; Arnfinn Bjørshol, Ine Ulven, Renate Soggermoen, Bjørnar Rovde (vara), Ragna Gjone og Anita Rosmæl

Publisert i bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, inkludering, occupational therapist, politikk, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Kan bli umulig å skille re/habilitering, behandling og pleie

Høringsforslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering vil viske ut rehabiliteringsbegrepet ved at «alt» kan defineres som rehabilitering. I notatet står det at «endringsforslaget har til hensikt å fastsette en definisjon av habilitering/rehabilitering som på en bedre måte beskriver og avgrenser hva som er å anse for en naturlig del av et behandlingsforløp knyttet til habilitering/rehabilitering».  Det har ikke forslaget til ny definisjon oppnådd. Rehabilitering er ikke behandling. Behandling forholder seg til kroppsfunksjoner med mål å gjøre frisk. Rehabilitering flytter fokus fra sykdom til fokus på aktivitet og deltakelse. Rehabilitering handler om å lære seg å leve et godt og selvstendig liv på tross av sykdom eller skade. Det innebærer blant annet at aktører utenfor helse- og omsorgstjenesten kan være sentrale. Rehabilitering må skille seg fra andre tiltak, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten ved at det er tidsavgrenset, tverrfaglig og koordinert.

Ved å røre sammen behandling, pleie, habilitering og rehabilitering vil en risikere at innbyggerne ikke får den spesifikke helsetjenesten det er behov for.

Forslag til ny definisjon av re/habilitering fra Helse- og omsorgsdepartementets og Helsedirektoratets:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettete samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Nåværende definisjon fra Forskrift om rehabilitering, individuell plan og koordinator:

Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosial og i samfunnet.

Ergoterapeutene mener at fjerning av tidsaspektet i definisjonen undergraver hele grunnlaget for rehabilitering. Tidsavgrensningen gjør det mulig å sjekke ut om målene nås. I høringsnotatet leser vi at begrunnelsen er knyttet til enkeltes behov for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten hele livet. Det er liten tvil om at mange trenger tjenester hele livet, men ingen trenger, eller skal utsettes for, rehabilitering hele livet. Ergoterapeutene mener at ved å kalle alle typer tjenester for rehabilitering, så utvannes både rehabiliteringsbegrepet, og alle andre typer helse- og omsorgstjenester. Det gagner hverken pasienter/brukere eller tjenesteutøvere. Det er helt klart at noen trenger kontinuerlig medisinsk oppfølging og/eller pleie- og omsorgstjenester som kompenserer for funksjon en ikke kan oppnå. Det er videre klart at mange vil trenge opptrening og behandling, for eksempel etter kirurgiske inngrep eller funksjonsfall av andre grunner.

Vi leser at den foreslåtte definisjon på re-/habilitering poengterer nødvendigheten av «samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer», og legger merke til at det benyttes flertall. Slik skal det være fordi rehabilitering er sammensatt og krever at ulike aktører er koordinert og samarbeider for å bistå bruker i å nå sine egne mål. Ergoterapeutene forstår denne formuleringen i definisjonen som at når en person kun trenger bistand fra én tjeneste/yrkesgruppe, så er det ikke rehabilitering. Til tross for dette åpner høringsnotatet for at det i rehabilitering kan være kun én faggruppe. Dette eksemplifiseres med fysioterapeut som samarbeider med bruker for å oppnå funksjonsforbedring. Ergoterapeutene mener fysioterapi i en slik sammenheng må defineres som behandling eller vedlikeholdstrening, ikke rehabilitering.

Forøvrig er det på tide at forslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering har gjort det tydeligere at brukers mål skal være utgangspunktet for rehabilitering. Det er også en forbedring at definisjonen er tydelig på at redusert funksjonsevne kan være fysisk, psykisk, kognitiv eller sosial.

Les Ergoterapeutenes høringsinnspill til HOD her

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar