I møte med kommunal- og moderniseringsministeren

I dag ga jeg Ergoterapeutens innspill til regjeringens handlingsplan for å nå bærekraftsmålene, i møte med kommunal og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Dette var et felles møte med Unioleder Ragnhild Lied og fire forbundsledere i Unio. 

Unio har over tid jobbet med bærekraftmålene, som også er inkludert i Unios politiske plattform. Unio, og Unio sine forbund, vil bidra til å nå bærekraftmålene på to områder; med godt profesjonsarbeid og den norske modellen med partssamarbeid. Unioleder Ragnhild Lied innledet, deretter korte innlegg fra fem forbundsledere. Her er omtale av møtet på Unio sine nettsider. 

IMG_9084I mitt innlegg tok jeg utgangspunkt i Astrups egen presentasjon i den digitale konferansen Framtidens kommuner. Der minte han oss på at det blir langt færre yrkesaktive i forhold til økende antall pensjonister framover. Om vi ikke tenker nytt innen helse- og velferdstjenestene, må 1/3 av de unge utdanne seg til pleie og omsorgsyrker. Det er helt urealistisk.

For å nå bærekraftmålene mener Ergoterapeutene at vi må tenke nytt innen helse og velferdssektoren. Vi må ha en kulturendring, med mer innovasjon, mer forskning og mer tverrfaglig innsats innen kommunehelsetjenesten.

Kulturendring og innovasjon.

Ergoterapeutene mener vi i større grad kan utløse ressurser hos innbyggerne. Helsetjenesten skal jo ikke løse alle problemer, vi må også tenke hvordan innbyggerne selv kan bidra til å mestre hverdagen og helseutfordringer. Stikkord her er: Rehabilitering, velferdsteknologi, tilrettelegging av boliger og arbeidsplasser, aldersvennlig og universelt utformet samfunn. Helsetjenesten trenger mer innovasjon, og å prøve ut nye arbeidsmetoder. Ny teknologi, spillteknologi, tingenes internett, og videokonsultasjoner kan i større grad prøves ut.

Tverrfaglighet.

Ingen enkeltprofesjon løser de sammensatte problemene mange innbyggere har, ofte med flere alvorlige diagnoser. Unios profesjoner med sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og forskere kan sammen bidra til å finne en mer bærekraftig helsetjeneste. Her er også partssamarbeidet sentralt.

Forskning.

Mens det er utenkelig med en spesialisthelsetjeneste uten forskningsbasert praksis, så mangler dette i stor grad for kommunehelsetjenesten. Framover må vi få mer kunnskap om hvilke arbeidsformer som gir helseøkonomiske effekter (ikke bare helseeffekter). Ergoterapeutene mener altså at vi innen helse- og velferdstjenestene i større grad må se sammenhengen mellom miljø, økonomi og sosiale forhold.

Ergoterapeutene vil bidra til å finne løsninger. Til beste for innbyggerne og en bærekraftig utvikling.

Astrup takket for innspillene og meldte det bli brede høringer og muligheter til innspill på regjeringens plan for bærekraftmålene framover der Unio blir invitert. Som tidligere digitaliseringsminister nevnte han særlig mulighetene framover med digitalisering, tingenes internett og robotteknologi. Allerede i morgen kommer det forøvrig en aktuell stortingsmelding om innovasjon.

 

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Et liv som reddes, skal også leves

Ergoterapeutenes muntlige innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om Kommuneproposisjon 2021 (Zoom-møte 19.05.20)

Gå rett til videoopptak fra høringen her.

Høring KfK 19.mai

Tove Holst Skyer og Nils Erik Ness  tilstede for Ergoterapeutene på høring i Stortinget med Zoom fra Halden og Skien

I de siste månedene har det dreid seg om å unngå smitte – og å redde liv.

Mange, hele Norge, har gjort en formidabel innsats.

I kommunehelsetjenesten har svært mange bidratt til en enorm omdisponering av stillinger og arbeidsoppgaver, uten at dette er særlig synlig i media. Svært mange innbyggere har mistet sine tjenester, uten at de har hevet stemmen nevneverdig. Det oppleves nok litt upassende å kreve ergoterapitjenester, rehabilitering, hjelpemidler eller boligtilpassing når andre står i fare for å miste livet.

Våre medlemmer har vist solidaritet, fleksibilitet og kreativitet.

Nesten samtlige av mine medlemmer har fått endret sin arbeidssituasjon. Mange har blitt omplassert. De som jobber i Nav har fått enormt mye mer å gjøre. Andre har forberedt seg til nye koronabølger. Våre medlemmer har vært utrolig kreative på å ta i bruk alternative arbeidsformer med digital teknologi for eksempel videokonsultasjoner, hjemmebesøk på video.

Men nå aner vi konsekvensene av manglende tjenester.

Fortsatt må vi redde liv, OG i tillegg må en stor gruppe få hjelp til å mestre hverdagslivet. Rehabilitering er mer enn å bevege handa, reise seg fra sittende, eller det å kunne gå.

Det dreier seg om å klare de vanligste og viktigste hverdagsaktivitetene;

Skrivegrepet for Petter, som strever med finmotorikken og snart skal begynne i 2. klasse, påkledning og personlig stell for Anna som fikk hjerneslag, komme tilbake på jobb for Tor med MS, tilrettelagt bolig og skole for Kristin med cerebral parese. I tillegg må vi være klar til å ta imot Corona-19 pasienter fra sykehus, med omfattende funksjonsnedsettelser på lunge-, muskulatur-, hjernefunksjoner.

Før koronapandemien advarte vi, Unio og flere brukerorganisasjoner, om manglende satsing på rehabilitering. Opptrappingsplanen for rehabilitering ble ikke det vi ønsket, faktisk dokumenterte Helsedirektoratet halvveis i opptrappingen en reell nedgang av rehabilitering. Eldrereformen Leve hele livet sitt krav om kommunalt planarbeid er bra. Men uten tilstrekkelige, øremerkede midler til gjennomføring risikerer vi at det stopper opp ved planer og gode intensjoner.

For å dekke behovet for pleie- og omsorgstjenester i framtida, må flest mulig settes i stand til å klare seg selv. Framtidas kommunehelsetjeneste løses ikke kun med mer av det samme. Det vil heller ikke være nok personell til å gi kompenserende tjenester akkurat slik som nå. Vi må tenke nytt og vi må utløse ressurser hos innbyggerne for å sikre bærekraftig utvikling.

Folkehelsearbeid og re/habiliterende innsats må økes opp og prioriteres, slik at selvstendighet, hverdagsmestring og arbeidsdeltakelse gir bærekraftig utvikling. Det er helt nødvendig å prioritere tjenester som utløser ressursene i enkeltpersoner, og som tilrettelegger omgivelsene slik at flere kan delta.

Norge har en betydelig underdekning av ergoterapeuter sammenlignet med for eksempel Sverige og Danmark. Det har vært økning av antall ergoterapeuter de siste årene, men vi vet det er vanskelig å få søkere til stillinger i distriktene. Ved årsskiftet var det fortsatt 80 kommuner uten ergoterapeut, tross lovfesting av ergoterapitjenester fra om med i år. Mange kommuner har lange ventelister til ergoterapitjenester.

Til sammen gir dette store geografiske forskjeller på helsetjenester i norske kommuner.

Jeg henviser til vårt skriftlige innspill der vi har forslag til merknad.

Gå til videoopptak fra høringa her: 

Høring KfK 19.mai_

I Stortingshøring fra hjemmekontor

Høring KFK

Komitéleder Karin Andersen ledet møtet fra Stortinget, mens flere komitémedlemmer deltok hjemmefra med Zoom

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Korona – hvordan jobber ergoterapeuter nå?

En tilfeldig smakebit på hva som skjer, krydret med tips og lenker.

Bare for 4 uker siden var dette helt umulig å forestille seg. På tillitvalgtmøter snakket vi om mulighetsåret 2020, uten å ane hva som plutselig lå foran oss. Arbeidsoppgaver for ergoterapeuter er endret dramatisk på få uker.

korona-kathrine

Helsevesenet er ikke i krise, så langt har vi i Norge klart å holde bølgen under kontroll, ved å holde avstand og å prioritere intensiv pleie. Kontroll vil vi forhåpentligvis fortsette å ha. Samtidig skyver vi nå en stor gruppe med behov for ergoterapi foran oss. Etter intensiv behandling på sykehus vil mange koronapasientene ha behov for rehabilitering, for hjemmetrening og tilrettelegging. Når koronapandemien er over, står vi i fare for å få enorme ventelister.

Det er en mager trøst at det er i kriser og krig at nye oppdagelser og intervensjoner presser fram. Jeg velger å tro at helsevesenet, utdanningssystemet og befolkningen i løpet av få uker har gjort et byks på mange år i digital kompetanse. Ergoterapeuter prøver ut nye arbeidsmåter og samarbeider tverrfaglig på overraskende områder. Dette er utfordrende, slitsomt, ja skremmende. Det gir også utviklingsmuligheter. Et mulighetsrom er å finne i Helsedirektoratets dokument om prioriteringer i koronopandemien, der flere brukergrupper foreslås prioritert (Se utdrag fra teksten nederst i blogginnlegget).  Dette er nyttig bakgrunnsinformasjon for arbeidsplassene framover.

En tilfeldig smakebit på hva som skjer, krydret med tips og lenker, som også viser enorm deling i Facebookgruppene til  Ergoterapeutenes regioner.

Opplæring og klar til nye oppgaver

Noen fortsetter jobben de vanligvis gjør med noen endringer, for eksempel hjemmekontor. Svært mange får opplæring for eksempel i  smittevern, hygiene eller pleieoppgaver:

korona-opplæring

korona-kurs

Nye arbeidsoppgaver

Ergoterapeuter viser fleksibilitet og solidaritet, og bidrar med helt nye arbeidsoppgaver, for eksempel  smitteoppsporing, koronatelefon, pleie og omsorgstjenester.

Ergoterapeutene i Stavanger, her Mona Klungtveit, trekker i smittevernutstyr og bemanner luftveis-legekontoret i Stavanger, Vegard Bråtverit bidrar i hjemmesykepleien i Sola.

Korona-smittevernutstyr

korona-smitteoppsporing

Gamle oppgaver på nye måter

Det er spesielt imponerende å se hvordan ergoterapeuter svært raskt har tatt i bruk digitale kommunikasjonshjelpemidler. Mange arbeidsplasser har nå fått fortgang i anvendelse av videokonsultasjoner. Faktisk kan noe gjøres mer effektivt, for eksempel prøves det ut med ‘hjemmebesøk’ på video eller streaming.

Her er det viktig å følge Direktoratet for e-helse sin norm for informasjonssikkerhet og personvern. Hver arbeidsplass må kvalitetssikre med ROS-analyse i henhold til denne normen. Direktoratet for e-helse gir også råd på hvordan komme i gang med videokonsultasjoner

Både kommune- og spesialisthelsetjenesten gjør viktige erfaringer, blant annet er videoerfaringene fra Oslo Universitetssykehus omtalt på Ergoterapeutens nettside

Sunnaas sykehus tilbyr en utvidet veiledningstjeneste for rehabilitering, der blant andre ergoterapeuter bidrar. Her tilbys individuell veiledning til pasienter og veiledning til kommunehelsetjenestenkorona-digitalt hjemmebesøk

korona-videokonsultasjon2

korona-funkhem

Ergoterapeuter gir råd om hverdagsaktiviteter

Sju hverdagsråd

NAPHAs nettsider forteller Vegard Eide Dall om alternative arbeidsmåter for personer med psykiske problemer, eks videochat og recoverybloggen

NRK Nyhetsmorgen får vi tips av ergoterapeut om hvordan legge tilrette for arbeid hjemme 

Ergoterapeutenes sju hverdagsråd i koronaens tid er delt i rekordfart. De er omsatt til nynorsk i Vikebladet og bearbeidet til å passe lokale forhold, som i  Tysvær kommune og Trondheim kommune

I Corona Extra på Podcasten Ergotrip snakker jeg med Siv Iren og Ingunn om de sju hverdagsrådene

Ergoterapi for Covid-19-pasienter

Pasienter som har vært gjennom intensiv behandling blir nå etterhvert skrevet ut, og kan  ha behov for rehabilitering; for tilrettelegging og trening hjemme.

Norsk faggruppe for lungeergoterapeuter har tidligere laget en veileder for Energibesparende arbeidsmetoder ved lungesykdom som også er relevant for Covid-19-pasienter, dessuten finnes energibesparende tips og råd på deres hjemmeside. Også ergoterapeutene i Sjælland Universitethospital har delt relevant informasjon om Energibesparende arbejdsmetoder og hverdagsaktiviteter

Utdrag fra Helsedirektoratets prioriteringsdokument

Fra Helsedirektoratets dokument om prioriteringer i koronopandemien, (min understreking)

Spesialisthelsetjenesten:

  • Pasienter i et forløp etter nyoppstått betydelig funksjonsnedsettelse og behov for habilitering og rehabilitering prioriteres høyest. Dette kan gjelde pasienter innlagt på grunn av hjerneslag, hjerneskade, ryggmargsskade, multitraume, amputasjon, brannskade, nevrologiske tilstander og andre skade- og sykdomsforløp der manglende rehabilitering kan medføre alvorlig varig funksjonstap. Også noen pasienter i senere faser som har fått ny betydelig funksjonssvikt, bør prioriteres høyt.

  • All helsehjelp som medfører fysisk kontakt mellom rehabiliteringspersonalet og pasient, bør utsettes hvis ikke utsettelse vurderes å medføre betydelig funksjonstap. Dette gjelder også habilitering.

Kommunal helse- og omsorgstjenesten:

  • Barn og unge med spesielle behov eller familier det er bekymring for, skal følges opp.

  • Kommunal helse- og omsorgstjeneste må planlegge for å ta imot flere pasienter fra sykehus. Pasienter som skrives ut fra sykehus før de er ferdig med behandlingen skal i samarbeid med kommunen sikres god medisinsk faglig oppfølging uavhengig av diagnose og alder.

  • Hvis tilbud om praktisk bistand, dagsenter, aktivitetstiltak og lignende nedtrappes eller stenges må kommunen sikre tett dialog med bruker og pårørende om situasjonen. Hvis pårørende får større omsorgsoppgaver, må kommunen trygge dem i denne situasjonen.

  • Lavterskeltilbud i kommunene for brukere med alvorlige rusmiddelproblemer eller psykisk lidelser bør opprettholdes for å gi tilbud til de mest sårbare personene og for å avdekke alvorlig sykdomsutvikling. Forekomst av selvmordsproblematikk, psykoseutvikling og akutte stressreaksjoner kan øke i krisetider.

  • For brukere med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse bør det legges til rette for ambulant oppfølging i samarbeid med spesialisthelsetjenesten, som for eksempel ved ACT/FACT team.

 

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Sju hverdagsråd i Coronaens tid

De neste dager, uker og måneder må vi endre våre rutiner, og vi må lage en helt ny aktivitetsbalanse i hverdagen. Dette gir enkeltpersoner, par og familier store utfordringer framover. Vanligvis tar vi de fleste hverdagsaktiviteter for selvsagte, de skjer automatisk i faste rutiner. Nå når vi alle må endre rutiner er dette kaotisk og skremmende, men det kan også gi ny læring. Jeg merker det allerede; jeg gjør gamle aktiviteter på nye måter jeg gjør nye aktiviteter; Jeg hilser med albu eller spark med føttene. Jeg reduserer handlebesøk og holder avstand. Jeg har hatt en flott skogtur med venner i karantene i stedet for middagsbesøk (og holder avstand). Jeg har lært nye lure muligheter med lydanlegget, podcast og smarttelefon. Og jeg har tatt fram de gamle bordspillene fra hylla, og malesaker ligger framme.

Hva er dine viktige hverdagsaktiviteter? Hvordan vil du delta?

Dette er spørsmålene ergoterapeuter alltid stiller – nå også til alle innbyggerne. I tillegg må vi spisse spørsmålene:

  • Hvordan skape mer orden i familiens hverdagskaos?
  • Hvordan kan vi delta i Coronaens tid?
  • Hvilke rutiner hindrer smitte?

Her kommer ergoterapeuters kunnskap og kompetanse om hverdagsaktiviteter og aktivitetsbalanse godt med. Utgangspunktet er at hverdagsaktiviteter er helt nødvendige for å bevare vår helse, identitet og funksjon. Samtidig, akkurat nå må vi holde fysisk avstand mellom oss. Dette vil påvirke våre hverdagsaktiviteter og vår sosiale deltakelse i lang tid framover.

Reflekter over dine hverdagsaktiviteter

Hva gjør du vanligvis på ukedager og helgedager? Hvilke sosiale, fysiske eller kognitive aktiviteter fyller du uka med? Hva må endres, tilpasses og hva kan beholdes? Om du vanligvis er på treningsstudio kan fortsatt trening skje hjemme eller ute i marka. Vi kan fortsatt sykle eller gå på tur med venner, og samtidig holde litt avstand. Dette gir en mulighet til å gjøre noe nytt sammen med venner, eller lære noe helt nytt på egen hånd.

Hvordan deltar vi i jobb og gjør innkjøp og samtidig klare å holde avstand? For noen kan det være omvendt; Det blir for nært; Det er utfordrende å være hjemme tett på familie eller venner over tid når en vanligvis har behov for mer alenetid.

Sju hverdagsråd i Coronanes tid

Nå passer det med hverdagsråd i hverdagskaoset. Og jeg lar meg inspirere og bygge videre på rådene fra min gode kollega i Danmark, leder i Ergoterapeutforeningen, Tina Nør Langaager.

1. Lag en balanse i hverdagen

Når vi må være mer hjemme er det spesielt viktig å fortsatt lage balanse i hverdagen mellom arbeid, fritidsaktiviteter og hvile. Planlegg dagene sammen i familien, lag gjerne en ukeplan. Avklar hvem barna kan leke med og hvilke aktiviteter som kan gjøres når.

2. Behold de rutinene du kan, og lær noen nye

Behold tidspunkt for å stå opp, måltider og når du går til sengs. For barna gir faste rutiner trygghet, vis barn hvordan de hindrer smitte ved å trene håndvask og nye hilsemåter. Det gir følelsen av deltakelse og trygghet. Hold kontakt med beste- og oldeforeldre på telefon eller sosiale media. Spis gjerne måltider sammen på facetime.

3. Tilrettelegg for arbeids- og skoleaktiviteter hjemme

Dersom mulig; legg tilrette for å jobbe hjemme. Dersom dere har plass er det klokt å definere et område/rom som arbeidsplass. Hjelp barna til å lage struktur på skolearbeid som fortsatt skal utføres. Dette er tiden for å lære nye måte å ha jobbmøter, eks med video. Selv skal jeg lære meg de mange muligheter med Teams. Gjøremålene hjemme skal fortsatt utføres; klesvask, rengjøring og innkjøp. Rengjøring er jo ekstra viktig (husk dørhåndtak). Kanskje er dette tida for å rydde i skap, bod og garasje? Eller male eller pusse opp et rom? Jeg er heldig som har hage, der tida for å så frø har begynt, og mye skal ryddes når vinteren slipper taket.

4. Gjør fysiske aktiviteter – og nyt naturen

Selv om du ikke lenger går eller sykler til skole og jobb, skal du fortsette med dette. Vi er utrolig heldige i Norge der de fleste bor helt tett på naturen. Om du vanligvis er fysisk aktiv vil du raskt bli rastløs, kanskje irritabel dersom hverdagen blir for passiv. Heldig er jeg som har hunder som må på tur, og jeg har bare godt av å øke opp ganghastigheten eller turlengden. Ta med barn på uteleker og skitur, snart er trampolinen i bruk og vi har vel ikke helt glemt utelekene?

5. Gjør noe morsomt og meningsfullt hver dag

Med denne alvorlige situasjonen følger også mange bekymringer. Det er derfor viktig, at vi også gjør noe morsomt og meningsfullt hver dag. La alle i familien bestemme hva hver enket mener er morsomme og meningsfulle aktivitet – dette varierer fra person til person. Nå er ikke tiden for å sette stopper på skjermaktivitet. Kanskje kan familie og venner lære nye nytt; nye dataspill, dele filmfavoritter, podcaster eller lure knep på data. På internett og Face deler museer digitale besøk og musikere streamer konserter. Let i hyller og skap; her finnes sikkert ei bok som ikke er lest, morsomme spill, tegne- eller malesaker. Med kreative aktiviteter blir det flow og vi glemmer tid og sted i lek med lyd, farger eller former.

6. Gjør noe for andre

Vi må minne, spesielt de unge, om at de fleste ikke blir alvorlig syke. Dette gjør vi i solidaritet for de av våre medborgere og familiemedlemmer som er særlig sårbare. Mange må være isolert og være mye alene i ukene framover. Tenk over hva vi kan bidra med i ukene framover, legg det inn i ukeprogrammet. Hvem kan vi ringe til?  Eller sende en melding? Hvem trenger tilbud om innkjøp? Har du familiemedlemmer eller venner som har hjemmetjeneste? Da trenger de å ha tilgjengelig flytende såpe og papirhåndklær?

7. Hold ut

Dette vil være lenge og vil utfordre tålmodigheten vår. Hold ut, det blir bedre. Det blir både gamle og nye hverdagsaktiviteter igjen

 

 

Publisert i Uncategorized | 1 kommentar

Unngå smitte – vis solidaritet!

De fleste vil ikke merke stort til koronaviruset (Covid-19), men noen du kjenner vil bli rammet hardt. Som ergoterapeuter har vi et særlig ansvar for de personene vi møter, som ofte er i en sårbar gruppe.

Corona

Flat ut smittekurven, så vi unngår stort press på helsetjenesten

 

En stor epidemi vil føre til et voldsom trykk på helsetjenesten, og overfylte sykehus kan fortrenge nødvendig hjelp for personer med andre lidelser f.eks hjerteinfarkt og kreft.  Det er derfor viktig å forsinke smitten i befolkningen, slik at vi unngår det værste trykke på helsetjenesten og spesielt sykehusene.

Følg rådene:

Wuhan shake

  1. Lær deg god håndvask. Bort med smykker og klokker! Tren håndvask med barna.
  2. Det er kult å hilse Wuhan-shake, albu-dult eller andre kreative hilsninger. Det er ikke uhøflig å ikke håndhilse.
  3. Vis hensyn til hverandre og hold avstand.
  4. Overhold karantebestemmelser! Les hvorfor her
  5. Følg anbefalingene fra helsemyndighetene. Hold deg oppdatert på råd fra FHI
  6. Hold deg hjemme fra jobb og unngå samlinger/sykebesøk/offentlig transport om du er syk eller kan være smittet. Har du mulighet til det, så reis utenfor rush eller ha hjemmekontor
  7. Vis hensyn til hverandre og hold avstand
  8. Ikke få panikk

Det er viktig at vi ikke bagatelliserer faren fordi dette ikke rammer majoriteten av innbyggerne. Vær derfor solidarisk!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Bærekraftmålene – Leaving no one behind

‘Ingen skal utelates’ er hovedprinsippet i bærekraftmålene.

Jeg er stolt over at vi i Unio er i forkant som fagbevegelse i å bygge den politiske plattformen på bærekraftmålene. Også Verdensforbundet for ergoterapeuter (WFOT) har vært tidlig ute med å vektlegge bærekraftig utvikling med ulike dokumenter (se egne oversikt nederst), og Ergoterapeutene har i sitt landsmøteprogram for 2017-2020 som hovedmål at forbundet skal arbeide for et inkluderende og bærekraftig samfunn

Bærekraftmålene

Helse- og velferdsfagene utgjør ikke de tunge profesjonene når det gjelder karbon og miljøgifter, og kan derfor lett forledes til å avgrense tiltakene til reduksjon av jobbreiser, bruk av videomøter, reduksjon av medlems-gadgets og papirbruk. Det kan være en fare for at vi gjør en ansvarsfraskrivelse ved å ikke se bredere på en bærekraftig utvikling. Jeg vil derfor løfte betydningen av en bærekraftig helsetjeneste.

Helse- og velferdsprofesjonene har et særlig ansvar for å tydeliggjøre at bærekraftig utvikling ikke bare handler om karbonutslipp, men hviler på samspillet mellom tre grunnpilarer:

  • Miljøforhold (karbonutslipp)
  • Sosiale forhold
  • Økonomiske forhold

Et eksempel fra virkeligheten

På tillitvalgtkurs nylig fanget jeg opp denne historien: Om han som bodde alene og måtte bruke nødalarm for å gi beskjed om dobesøk. Pleiepersonalet måtte kjøre i 10-12 minutter for å hjelpe. Dette skjedde flere ganger i døgnet. Tilfeldig ble dette fanget opp og vurdert av ergo- og fysioterapeut, som med tilrettelegging og trening fikk brukeren helt selvhjulpen. En diskusjon blant de tillitvalgte bekreftet dette med flere eksempler. Dette peker ikke på en bærekraftig helsetjeneste, men et dårlig brukerforløp, for sein innsats, manglende og tilfeldig tverrfaglighet, og unødig bilkjøring.

Ingen skal utelates

Når et av hovedprinsippene i bærekraftmålene er at ingen skal utelates inkluderer dette personer med funksjonsnedsettelser, eldre, og sårbare personer som faller utenfor i samfunnet vårt.  Dette handler om å utjevne sosiale forskjeller (mål 1 og 10), om universell utforming, aldersvennlige samfunn, skoler, boliger og fellesarealer med smarte løsninger der vi alle kan delta lengst mulig (mål 4 og 11), arbeidsdeltakelse for de som faller utenfor på grunn av ‘hull i CVn’ eller funksjonshindringer (mål 8), og om tverrfaglighet og bryting av siloer for å sikre samarbeid for å nå målene (mål 17).

Jeg vil særlig nevne bærekraftmål 3, Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Dette angår behandling og palliativ omsorg, men i høyeste grad også rehabilitering, forebygging og helsefremming. WHO har blant annet tatt initiativ til Rehabilitation 2030 og ser dette i sammenheng med bærekraftmål 3. God helse

Fire prinsipper for bærekraftig helsetjeneste

Og hva er en bærekraftig helsetjeneste?

Jeg har latt meg inspirere av en tverrfaglig kampanje; The Campaign for Greener Health Care i Storbritannia, som har identifisert fire prinsipper for bærekraftig helsetjeneste (Frances Mortimer, 2010):

  1. Forebygging og helsefremming
  2. Empowerment, opplæring og egenmestring (rehabilitering)
  3. Effektive og gode forløp (sykehus-kommunehelsetjeneste-sivilsamfunn)
  4. Redusert karbonutslipp

Noen eksempler på bærekraftige løsninger

Med utgangspunkt i disse prinsippene er det oppmuntrende å vise til eksempler i Norge hvor det skjer mye allerede for å utvikle en bærekraftig helsetjeneste. Og ergoterapeuter er i høyeste grad er med. Dette må vi bare ha mer av:

Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering dreier seg om å aktivere ressurser for deltakelse og egenmestring. Dette dokumenteres som ønskelig og tilfredsstillende for den enkelte bruker og for helseteamet involvert, samtidig kostnadseffektivt for kommunene.

Tidlig innsats Gode eksempler er innsats i skole- og helsestasjoner for å hindre utenforskap, forebyggende og helsefremmende hjemmebesøk samt frisklivsarbeid. Flere kommuner har vektlagt tidlig innsats fra ergo- og fysioterapeut for eldre for å finne løsning med egen mestring før kompenserende hjemmetjenester. For eksempel tilrettelegging og trening i å mestre støttestrømper, dobesøk og dusjing som er noen av de vanligste praktiske utfordringene

Tilrettelegginger for å bo hjemme lengst mulig utsetter kostnadskrevende institusjonsopphold. Dette kan for eksempel være enkle tilpassinger av bad, kjøkken og inngangsparti.

Teknologiske løsninger, for å lette sosial kontakt og kommunikasjon, hverdagsaktiviteter med velferdsteknologi eller effektiv opptrening med spillteknologi. Med spillteknologi kan terapeuten trene med flere brukere samtidig, eller kommunehelsetjenesten kan følge opp trening fra spesialisthelsetjenesten. Dette viser seg å gi mer effektiv trening som supplementet til direkte terapeutkontakt. Mange eldre med demens som bor alene kan ha nytte av GPS, spesielt dersom de lett går seg vill på tur. Igjen er Trondheim i forkant og har med hell utprøvd GPS til personer etter grundig funksjonsvurdering av ergoterapeut. Dette gjør at personen kan bo lenger hjemme, i tillegg kan kommunen utsette eller slippe kostnader til sykehjemsplass. Endelig, etter lang innsats fra Ergoterapeutene, blir prosessen med hjelpemiddelsøknader digitalisert. Det er nesten ufattelig at søknadsprosessen til nå har skjedd ved hjelp av kopimaskin, papirbrev og å skrive gjentakelser av den samme informasjonen.

Gode forløp Det dreier seg om gode forløp for den enkelte bruker, jamfør læringsnettverket ‘gode pasientforløp’ som spør ‘hva er viktig for deg?’ Men dette dreier seg også om å sette inn riktig kompetanse til riktig tid ved å følge Lean-prinsipper og tjenestedesign. Her dreier det seg ikke bare om forløp mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, men også samarbeid med sivilsamfunnet, med NAV, fritidsorganisasjoner, skole mm. Samfunnsbasert rehabilitering i Indre Østfold er et godt eksempel på gode rehabiliteringsforløp.

Hva kan vi gjøre?

Vi må alle gjøre vår del for en bærekraftig utvikling, alt teller. Vi kan

  • spørre den enkelte: Hva er dine viktige aktiviteter? Hvordan vil du delta i livet ditt?
  • se den enkelte person som en deltakende ressurs og ikke som passiv pasient
  • finne de effektive løsningene for ressursutløsing, og bidra til frigjøring og deltakelse
  • utvikle delingskultur
  • sikre gode samarbeidsformer og bryte silotenkning
  • finne de gode, effektive og trygge forløpene

Hva mener du?

Ergoterapeutene skal lage et standpunktdokument i 2020 med utgangspunkt i bærekraftmålene. Vi vil gjerne ha dine innspill og gode eksempler, her eller til post@ergoterapeutene.org (Merk emnet med Bærekraftmålene)

Mer å lese her

 

Publisert i bærekraftig, deltakelse, ergoterapi, politikk, teknologi, tilrettelegging, trening | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Flott feiring av #ergoterapiensdag #worldOTday over hele landet!

Takk for aktivitet og deltakelse, ergoterapeuter! Jeg er overveldet over innsatsen og synliggjøringen i sosiale media! Trykk på kartet og se de kreative markeringene over hele landet og les min leder i Ergoterapeuten nr 5/2019

Ergoterapiens dag 2019Leder Ergoterapeuten nr 5 2019

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Snakk om ergoterapi!

…og gjør det enkelt. #ergoterapiensdag

På Ergoterapiens dag den 27.oktober møter vi mange som vil vite mer om ergoterapi.  Min erfaring med å snakke om ergoterapi de siste årene viser at vi lykkes når vi snakker et helt vanlig språk om det som er viktig for alle; hverdagsaktivitetene.

Ergotrip

 

Hør meg snakk om samme tema på Ergotripp med Siv Iren og Ingunn. Klikk her eller her

 

 

 

Når du blir spurt om hva ergoterapi er, kan du selv velge om du svarer irritert, halvinteressert, avansert eller inviterer til dialog.

Enkel og inviterende dialog

Spørsmålet ‘hva er ergoterapi?’ har jeg tenkt på som ekte interesse og min mulighet til dialog. Jeg svarer gjerne med at mot-spørsmål:

Hva er viktig i livet ditt

Se brosjyre ved å klikke på bildet

– Det kan jeg gjerne svare på, men si meg først hvilke aktiviteter som er viktigst for deg i løpet av uka? Gjerne hverdagsaktiviteter som er meningsfulle og som du deltar i?

Dette åpner for spennende utveksling om interesser, jobb, organisasjonsliv og samfunnsdeltakelse. Deretter spør jeg:

Hva kan skje med utføringen av disse aktivitetene om du må amputere en arm? om du får så sterk angst at du ikke liker å gå ut? eller at en hodeskade gir deg problemer med hukommelse eller problemløsning?

Det er her ergoterapeuter kan komme inn for å sikre mestring og deltakelse i hverdagsaktiviteter. Vi kan trene selve aktiviteten eller ferdigheten som kreves for å gjøre aktiviteten, vi legger til rette omgivelsene hjemme, på skolen eller i jobben – eller vi forenkler selve aktiviteten. Vi jobber med å få personer til å gjøre sine viktigste hverdagsaktiviteter i sitt eget nærmiljø. Vi jobber med det gode samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser.

kringla og deltakelseErfaringene de siste årene viser at vi lykkes når vi snakker helt vanlig språk om det som angår folk flest; hverdagsmestring og hverdagsaktiviteter. Hverdagsaktiviteter angår barn og unge. Mange unge blogger om hverdagsaktivitetene sine og voksne samtaler om hverdagens gjøremål. Mange deler hverdagsaktiviteter på SOME. 5-åringen, som over tid har møtt ergoterapeuten har forstått hva ergoterapi er, når hen sier til ergoterapeuten idet hun gjør et hjemmebesøk:

Hei. Æ veit ka du ska spør om! Du spør om korres aktiviteta æ like å gjør!

Gjør det enkelt: Ergoterapeuter er eksperter i hverdagsaktiviteter og samfunnsdeltakelse. Vi gjør hverdagslivet mulig. Ergoterapeuter jobber med det som er meningsfullt og viktig for innbyggerne for å sikre deltakelse og inkludering. Du finner din egen enkle måte å svare det på, og la deg gjerne finne inspirasjon fra Ergoterapeutenes nettsider

Person-aktivitet-omgivelser_ny

Trenger du illustrasjoner er alltid ‘kringla’ god å bruke. Ergoterapeuter sikrer deltakelse og inkludering ved å finne det gode samspillet og tilretteleggingen mellom person(er), aktivitet og omgivelser

 

Nederst på siden er linker til flere ressurser

 

Les videre

Publisert i deltakelse, ergoterapi, hverdagsmestring, inkludering, Retten til aktivitet og deltakelse, Uncategorized | Merket med | 3 kommentarer

Rekrutteringstilskudd til ergoterapeuter!

Det må tilrettelegges for at flere kan bo hjemme lengst mulig. Vi merker oss at statsbudsjettet prioriterer heldøgns omsorgsplasser med 3.6 milliarder kroner. Det vil alltid være noen med behov for institusjon, men dette blir likevel en feilprioritering. Her er lenke til video fra Helse- og omsorgskomiteen

HOK-høring 151019

Under er mitt muntlige innspill til Helse og omsorgdepartementet sin del av statsbudsjettet i Stortingets helse- og omsorgkomité  (HOK) den 15.10.2019. Her er utdypning i skriftlig innspill til HOK

På mine 3 minutter velger jeg å framsnakke behovet for å prioritere tilrettelegging for at flest mulig får bo hjemme lengst mulig. Dette krever andre løsninger enn institusjon.

Ergoterapeuter jobber særlig med at folk skal mestre å bo hjemme. Vi kombinerer innsats med å trene hverdagsaktiviteter, forenkle aktiviteter eller tilpasse omgivelsene. For eksempel med rehabilitering, boligendring, forebyggende hjemmebesøk, universell utforming eller bruk av hjelpemidler og velferdsteknologi.

Helse- og omsorgskomiteen, og alle partiene rundt bordet her, har ved flere anledninger målbært behovet for styrking av ergoterapitjenesten.

Utviklingen skjer likevel alarmerende seint og svært ulikt i de norske kommunene. Budskapet når ikke ut til kommunene. 2 1/2 måneder før lovfesting mangler ennå 80 kommuner ergoterapeut. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for ergoterapi blir langt større framover. Dette viser også SSB sine framskrivinger av behovet for ergoterapeuter

Det er på tide å ta grep for mer tverrfaglig innsats. Utfordringene i helsetjenesten løses ikke bare med mer av det samme; flere heldøgnsplasser, pleiere eller fastleger. Vi har faktisk bedre dekning av sykehjemsplasser enn for eksempel Danmark. Det må også satses på tverrfaglige løsninger.

Ergoterapeuter bidrar med noe annet enn fysioterapeuter, pleiere og leger. Og når vi samarbeider blir tjenesten så mye mer effektiv og bærekraftig.

Leve hele livet foreslår gode tverrfaglige tjenester, men her legges det ikke inn prioriterte midler, bortsett fra til kommunale produksjonskjøkken.

Norsk Ergoterapeutforbund mener at det nå må innføres rekrutteringstilskudd eller annen øremerket finansiering for å sikre bedre dekning av ergoterapeuter i kommunene. Det har fungert for andre profesjoner, eks fysioterapeuter, psykologer og jordmødre. Vi har tidligere foreslått en beskjeden sum på 50 millioner kroner.

Vi foreslår derfor en merknad til statsbudsjett i vårt skriftlige innspill

Til slutt: En ergoterapeutstilling koster mye mindre enn en sykehjemsplass pr år. Ergoterapeuter holder flere hjemme lengre, og det er der de fleste også vil bo.

Forslag til merknad fra Helse og omsorgskomiteen:

 (…Stortinget…) ber regjeringen styrke den kommunale ergoterapitjenesten og innføre ny finansiering, slik at det blir mer attraktivt for kommuner å tilsette ergoterapeuter

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, diskriminering, ergoterapi, politikk, rehabilitering, teknologi, tilrettelegging, Uncategorized | Merket med , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Hva betyr statsbudsjettet for ergoterapeuter?

Statsbudsjettet vil på god og vondt påvirke blant annet re/habilitering, ISF, hjelpemiddelordningen, ekspertbistand og likestilling. Etter en kjapp gjennomlesing av deler av statsbudsjettet vil jeg kommentere følgende:

Helse- og omsorgsbudsjettet:

Regjeringen bevilger hele 3.6 milliarder til sykehjemsplasser. Det fortjener våre sykeste medborgere. Likevel blir dette en feilprioritering når innsats som sikrer at flere kan bo hjemme lengst mulig ikke prioriteres; for eksempel rehabilitering, forebyggende hjemmebesøk, tilrettelegging av boliger og aldersvennlige samfunn. Leve hele livet omtales av regjeringen som en kvalitetsreform for eldre, uten at den tilføres nødvendige bevilgninger. Innen reformens hovedområder er det kun oppbygging av kommunale produksjonskjøkken som prioriteres (96.9 mill for 2020, 400 mill for 2019-2023). Opptrappingsplan for re/habilitering avsluttes, og tidligere øremerkede midler overføres kommunenes inntektssystem. Da har jeg ingen tro på at midlene går til re/habilitering. Vi i Ergoterapeutene etterlyser kunnskapsbasert grunnlag for denne prioriteringen.

Ergoterapeutene hilser velkommen en større satsning på IKT og digitalisering, blant annet for å etablere elektroniske journalsystemer og nasjonalt velferdsteknologiprogram hvor ergoterapeuter også er involvert. Dette er bra!

Ekstra gledelig for ergoterapeuter er utvidelse ordningen innsatsstyrt finansiering (ISF) innen spesialisthelsetjenesten. Her inkluderes mer aktivitet. ISF omfatter somatisk pasientbehandling, både innleggelser og poliklinisk utredning og behandling. Fra 2020 inkluderes telefonkonsultasjoner innenfor somatikk. Endringene vil legge til rette for mer helhetlige pasientforløp og bruk av ny teknologi. Jeg forstår det slik at dette vil åpne for mer ergoterapeutisk innsats innen spesialisthelsetjenesten

Arbeids- og sosialbudsjettet 

Regjeringen foreslår å kutte kraftig i minstesatsen for de unge under 25 år som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) uten at vi ser solid satsning for arbeidsdeltakelse for denne gruppen. Et slikt kutt som regjeringen her foreslår, vil bidra til ytterligere å forsterke sosial ulikhet og utstøting. Det dras i riktig retning at det økes noe til individuell jobbstøtte med beskjedne 10 mill. Her er behovet mye større.

Som forventet følger ASD opp bevilgninger til den framforhandlede IA-avtalen, blant annet med de lovte midlene til ekspertbistand hvor blant annet ergoterapeuter vil bidra med arbeidsplassvurdering. Her settes det også av midler til følgeevaluering av ordningen. Viktig.

Heller ikke i år er det nevneverdig økning av midler til aktivitetshjelpemidler. De siste årene har denne posten blitt tømt halvveis i budsjettåret.  Ekstra gledelig og kjærkomment for mange ergoterapeuter er derfor bevilgninger for å utvikle bedre bestillerordning av tekniske hjelpemidler og IKT-løsninger i hjelpemiddelprosessen. Målet er å digitalisere tjenestene i større grad. På høy tid, sier vi, som har gitt innspill på dette sammen med brukerorganisasjoner, der vi fikk et stortingsvedtak i 2018.

Likestillingspolitikk mangler!

I vår ble Norge kraftig kritisert av FN-komitéen som overvåker FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norge har langt igjen for full likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne. Det er påfallende at jeg ikke fant noe om dette i budsjettene fra helse- og omsorgsdepartementet, arbeids- og sosialdepartementet, kommunal- og moderniseringsdepartementet, eller barne- og familiedepartementet. CRPD er så vidt nevnt i kulturdepartementets budsjett uten de store lovnader. Regjeringa prioriterer altså ikke likestilling.

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, deltakelse, diskriminering, hjelpemidler, inkludering, Nav, politikk, rehabilitering, teknologi, Uncategorized | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar