Innspill til Blankholmsutvalgets om prioriering i kommunehelsetjenesten

 

Mitt muntlige innspill om prioritering i kommunehelsetjensten til Blankholmutvalget

Blankholmutvalget

Nils Erik Ness og Aud Blankholm

Jeg tar her en litt annen inngang til problemstillingen enn i Ergoterapeutenes skriftlige innspill. I hovedsak vil jeg framsnakke betydning av å prioritere rehabilitering, hverdagsmestring og deltakelse. Med rehabilitering inkluderer jeg her også habilitering.

Jeg vil først påpeke at rehabilitering ikke kun angår en avgrenset gruppe personer med funksjonshemming. Rehabilitering blir spesielt viktig framover i lys av den aldrende befolkningen, økning av personer som lever med kroniske helseproblemer, psykisk uhelse, og økt overlevelse etter alvorlige sykdommer og skader.

Svært mange av disse sykdommene og funksjonsnedsettelsene kan ikke kureres eller behandles. Felles er ofte utfordringene med å mestre hverdagsliv og arbeid. Det er her innsatsen må prioriteres.

Rehabilitering angår derfor hele befolkningen. Rehabilitering må rett og slett være en av hovedstrategiene i kommunehelsetjenesten og integrert i andre tjenester. I lys av FNs Bærekraftsmål er det også viktig å se rehabilitering som en helt nødvendig del av helsetjenesten for å sikre et bærekraftig samfunn. Rehabilitering er viktig for den enkelte og samtidig god samfunnsøkonomi.

WHO, Verdens helseorganisasjon, løfter nå betydningen av rehabilitering –  basert på «Konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne» vedtatt 2006, ratifisert av Norge i 2013. Her er rehabilitering sett som en menneskerett for å sikre likestilling, selvstendighet samfunnsdeltakelse. Det gir et godt verdigrunnlag for prioriteringer også av kommunal innsats. WHO publiserte Rehabilitation in health systems i 2017 med evidensbaserte anbefalinger for rehabilitering og har vedtatt mål i Global Disability Action Plan

I rehabilitering er vi ikke først og fremst diagnosespesifikk, men løfter innsatsen for å bedre hverdagsliv, mestring og deltakelse uansett diagnose. Det er en parallell her til professor Anders Grimsmos forskning på helhetlige pasientforløp og forskjeller på innsats innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Jeg håper utvalget kjenner til dette arbeidet som jeg mener vil være svært nyttig med tanke på prioritering. Spesialisthelsetjenesten ifølge Grimsmo vektlegger et diagnostisk perspektiv, mens hjemmetjenesten i kommunene vektlegger funksjon og mestring i den enkelte sine omgivelser – og med en sterk brukerdeltakelse. Dette er i samsvar med rehabiliterende tankegang.

Ergoterapeutene mener kommunehelsetjenesten må prioritere å lete etter ressurser for deltakelse og aktivitet og ikke nødvendigvis etter problem. I de fleste kommunene i dag prioriteres ikke rehabilitering. Vi sier ofte at vi er i skvis mellom blålys og pleie; Mellom helt nødvendige akutte tjenester av alvorlig syke og tradisjonelle pleietjenester.

Det er vanskelig å nå fram med prioritering av rehabilitering,

…men vi ser lyspunkter. Blant annet innføring av Hverdagsrehabilitering. Dette tok Norsk Ergoterapeutforbund initiativ til i 2011 – og allierte oss med Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleieforbund og KS. Over 230 kommuner har nå innført denne tjenesten som tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og spør: Hva er viktige aktiviteter for deg å utføre, hvordan vil du delta i livet ditt? Det er et annet spor enn å spørre: Hva er problemet og hva vil du ha hjelp til?

Innføring av hverdagsrehabilitering har faktisk avdekket at mange brukere havner i hjelpefella, de får for mye hjelp, eller ikke akkurat den tjenesten de trenger.

Dette kan bety at hjemmetjenester i stor grad er organisert ut fra tradisjon eller vaner, og ikke forsknings- og kunnskapsbasert. Det er stort behov for innovasjon i kommunehelsetjenesten. Jeg synes det derfor er fortvilende når ergo- og fysioterapeuters forskningsdokumenterte tilbud om rehabilitering ikke umiddelbart anvendes.

Prioritering i kommunehelsetjenesten bør derfor basere seg på tilgjengelig forskning og erfaring om beste praksis. Prioriteringskriterier, nytte, ressurs og alvorlighet kan nyttes, men vi må gjøre mye mer av det som har dokumentert effekt og kostnytte.

Oppsummert vil jeg si

  • Funksjonsvurdering og rehabilitering bør prioriteres før tilbud om pleie og omsorgstjenester.
  • Alle kommuner må prioritere og gi tilbud om både hverdagsrehabilitering og mer spesifikk rehabilitering.
  • Kommunehelsetjenesten må i større grad inkludere aktivitet og arbeid for å sikre ressursutløsing. Samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og Nav er nødvendig å priorietere. Et godt eksempel her er Tromsø kommune som har et eget kommunalt virksomhetsområde kalt «Arbeid og aktivitet». Tjenesten gir tilbud om ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver og utløses ikke av diagnose. Dette bevarer funksjon og utløser ressurser.
  • Kommunene må prioritere tilrettelegging av omgivelser før ressurskrevende institusjonsplass, pleie og omsorg: eks universell utforming, boligtilpassing, velferdsteknologi og tekniske hjelpemidler.

Jeg kan avslutningsvis bare nevne at Danmark har forholdsvis færre sykehjemsplasser enn Norge og tre ganger så mange ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten. Siste tall fra SSB sier at 86 kommuner fremdeles mangler ergoterapeut og like mange kommuner har kun en ergoterapeut i deltidsstilling.

Blankholmutvalget2

Nils Erik Ness og Aud Blankholm

Reklamer
Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Likestillings- og diskrimineringsloven er viktig for ergoterapeuter…

…som jobber med universell utforming og individuell tilrettelegging for elever, studenter, arbeidstakere.  Loven er særlig aktuell for tillitsvalgte. LDO tilbyr veiledning.

§ 1 Formål

Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder og andre vesentlige forhold ved en person.

Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestilling forutsetter tilgjengelighet og tilrettelegging.

Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes.

Lov om likestilling og forbud mot diskriminering  

ble ikraftsatt fra 01.01.18. Loven erstatter de fire tidligere likestillings- og diskrimineringslovene; likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering. Ergoterapeutene og Unio deltok i høringskommentarene til lovforslaget med flere bekymringer. Jeg mener det endelige lovforslaget har blitt bedre enn forventet på flere punkter.

Loven har:

  • Nye diskrimineringsgrunnlag; For eksempel alder, og nevner spesielt «samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer»
  • Utvidet aktivitetsplikt for arbeidsgivere; «Alle arbeidsgivere skal, innenfor sin virksomhet, arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering»
  • Loven har tydeligere skjerping på seksuell trakassering,
  • Har utvidet forbud mot innhenting av opplysninger i ansettelsesprosesser
  • Bedre sikring av tilrettelegging for gravide
  • Utvidet adgang til positiv særbehandling. For eksempel av menn i kvinneyrker

Arbeidsgivers redegjørelsesplikt er (ennå) opprettholdt, men dessverre ikke skjerpet.

LDO Jervell

Claus Jervell fra LDO orienterer i Unio-styret 15.mars 2018

Universell utforming og individuell tilrettelegging

Kapittelet 3 omfatter universell utforming og individuell tilrettelegging av IKT, kommunale tjenester, tilrettelegging for elever, studenter, arbeidssøkere og arbeidstakere. Her ble ikke Ergoterapeutene hørt på ønsket om å inkludere varer og tjenester. Dessverre beholder også loven begrepet «uforholdsmessig byrde». Retten gjelder tilrettelegging universell utforming som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde. I denne vurderingen skal det særlig legges vekt på

  • tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
  • kostnader ved tilretteleggingen
  • virksomhetens ressurser

Dermed kan en anta at økonomi vil avgjøre graden av tilrettelegging. Ergoterapeuter vil her møte utfordringer når vi skal forsvare innbyggernes sin rett til aktivitet og deltakelse.

Det er derfor svært viktig å merke seg at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tilbyr gratis juridisk veiledning, http://www.ldo.no. Her kan alle ta kontakt for en diskusjon og råd for hvordan en skal gå fram i tolkningen og etterfølgingen av loven.

 

LDO

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Spre det glade budskap: Bli ergoterapeut!

 

Bli ergoterapeut

“I saw rock and roll future and its name is Bruce Springsteen”. Slik beskrev Jon Landau min favorittartist, etter å ha sett ham på scenen for første gang. I åtte år har jeg fått jobbe sammen med en relativt liten yrkesgruppe, og jeg må få lov til å omskrive Landau:

“Jeg har sett fremtidens kompetanse og det er ergoterapi.”

Karl-Erik Tande Bjerkaas gjesteblogger og forklarer hvorfor.

15. april er fristen for å søke ergoterapi på et av de seks utdanningsstedene. Aldri har mulighetene vært bedre for den som vil skaffe seg denne fremtidsrettede kompetansen. Sørg for at utdanningssøkende som ønsker et yrke der de gir mennesker muligheten til å leve et aktivt liv og delta i samfunnet, blir oppmerksom på ergoterapi.

182 stillinger og 213 kandidater

I 2016, som er det siste året vi har SSB-tall fra, kom det til 182 nye stillinger bare i landets kommuner. Det samme året ble det bare utdannet 213 kandidater på de seks utdanningsstedene som utdanner ergoterapeuter. Det er bare så vidt det går i balanse.

Fra 2020 har Stortinget gjort ergoterapi til en lovpålagt tjeneste i landets kommuner. Mellom 80-90 kommuner mangler ennå ergoterapeut, og tallet minker fra år til år. Enda viktigere enn selve lovpålegget er imidlertid den forståelse som landets kommuner og partiene på Stortinget har for at ergoterapeuter utløser ressurser og dermed bidrar til mer bærekraftige helsetjenester.

Ergoterapeuter er helsepersonell som oppnår sin autorisasjon gjennom en treårig Bachelor. Les mer om yrket og utdanningen på Utdanning.no.

Ergoterapeuter gjør hverdagslivet mulig for enda flere

Ergoterapeuter starter sitt arbeid med å spørre: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt, og arbeider for at alle skal kunne delta og være mest mulig aktiv i lek, læring, arbeid og hverdagen for øvrig.

Person, aktivitet og omgivelser

Ergoterapeuters kjernekompetanse om person, aktivitet og omgivelser samt samspillet mellom disse, synliggjøres i denne figuren

Argumentasjonen for mer ergoterapi er enkel: En institusjonsplass koster mer enn en ergoterapeut i året, og en ergoterapeut kan utsette eller unngå mange institusjonsinnleggelser.

Ergoterapeuter har både en helse- og sosialfaglig kompetanse, og arbeider for å fremme helse og aktivitet, for eksempel i frisklivssentraler, bedriftshelsetjeneste og folkehelsearbeid.

Ergoterapeuter arbeider også behandlende innen sykehus og opptreningsinstitusjoner. Ergoterapeuter arbeider rehabiliterende i spesialinstitusjoner og kommunehelsetjenesten for eksempel NAV, innsatsteam, hverdagsrehabilitering og hjelpemiddelformidling. Ergoterapeuter har en bred og allsidig kompetanse, og arbeider i ulike bransjer og stillinger, for eksempel innen utdanning, kultur og fritid og teknisk etat.

«Jeg er glad for at jeg har valgt et fremtidsrettet yrke med mange utviklingsmuligheter», sier ergoterapeuten Fanny Alexandra Jacobsen i filmen Mitt yrke: Ergoterapeut.

_MG_9792Hadde jeg valgt på nytt hadde også jeg valgt ergoterapi, for å gi mennesker muligheten til å leve et aktivt liv og delta i samfunnet.

Karl-Erik Tande Bjerkaas er organisasjonssjef i Norsk Ergoterapeutforbund, Ergoterapeutene. Han er utdannet innen personal-, organisasjons- og mediefag. I dette blogginnlegget forteller han hvorfor ergoterapi er et fremtidsrettet yrkesvalg!

 

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Fest og nye strategier for ergoterapifaget og Ergoterapeutene

Fagkongressen og landsmøtet i Trondheim i uke 45 hadde en rekke høydepunkt som viser at ergoterapeuter har styrket sin posisjon med forskning, innovasjon i praksis, i antall ergoterapeuter og viser iver i å utvikle faget og forbundet.

Kongresskomiteene fra Region Midt under ledelse av Anita Rosmæl laget en strålende fagkongress som virkelig fortjente stående applaus og trampeklapp. Region Midt laget et faglig løft og feiring av faget som vil sitte fast som et godt og stolt minne i hodet og kroppene våre i lang tid. Innleggene på kongressen utdypet også den nye kjernekompetansen i ergoterapi, som ble presentert på kongressen. Deltakelse og inkludering ble løftet av innledere, som tydelig viste vår kompetanse i å jobbe med samspillet person-aktivitet-omgivelser.

Person-aktivitet-omgivelser_ny2

Landsmøtet ga et solid inntrykk av meget godt forberedte delegater. Innleggene bidro til bedre og tydeligere landsmøteprogram i den neste perioden. Noe av det mest gledelige var stoltheten over den nye organisasjonsmodellen og iveren etter å utvikle den videre. Dette lover bra for neste periode.

IMG_1224

Landsmøtet valgte klokelig å beholde visjonen som har styrt forbundet i mange landsmøteperioder: Aktivitet og deltakelse for alle. Dette peker både på vår egen organisasjon med medlemmer og tillitsvalgte, og på noe utenfor oss selv – hvilket samfunn vi vil leve i framover.

Landsmøtet vedtok innsats innen fire områder, der Ergoterapeutene vil arbeide for:

  • et inkluderende og bærekraftig samfunn
  • deltakelse, hverdagsmestring og meningsfull aktivitet
  • ergoterapeuters arbeidsbetingelser og forutsigbarhet i arbeidslivet
  • en fagorganisasjon for framtiden

Landsmøteprogrammet i denne perioden er endret i form ved å vektlegge overordnede prinsipper og strategier knyttet til disse fire punktene. Prinsippene er formålet og tydeliggjør hvorfor vi har fagorganisasjonen Ergoterapeutene, mens strategiene peker på hvordan vi vil jobbe de neste tre årene.

Både forbundsstyret og mange av delegatene hadde latt seg inspirere av Simon Sinek sin Why-How-What-modell før landsmøtet. Diskusjonene og forslagene på landsmøtet tydeliggjorde at forbundet i neste periode skal fortsette å sette inn støtet der vi finner det politiske mulighetsrommet. Strategiene peker blant annet på innsats knyttet til barn og unge, arbeidsdeltakelse, spesialisthelsetjenesten, lønns- og arbeidsforhold og videreutvikling av organisasjonsmodellen med tettere tilknytting av medlemmer og tillitsvalgte.

Basert på programmet skal handlingsplaner nå utarbeides og vedtas i forbundsstyret med innspill fra regionene. Handlingsplanene konkretiserer hva vil vil gjøre det neste året. Jeg gleder meg til uke 49 med samling av det nye forbundsstyret der vi staker veien videre.

IMG_1315

Utgaående styremedlemmer takkes for flott innsats; Arnfinn Bjørshol, Ine Ulven, Renate Soggermoen, Bjørnar Rovde (vara), Ragna Gjone og Anita Rosmæl

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Kan bli umulig å skille re/habilitering, behandling og pleie

Høringsforslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering vil viske ut rehabiliteringsbegrepet ved at «alt» kan defineres som rehabilitering. I notatet står det at «endringsforslaget har til hensikt å fastsette en definisjon av habilitering/rehabilitering som på en bedre måte beskriver og avgrenser hva som er å anse for en naturlig del av et behandlingsforløp knyttet til habilitering/rehabilitering».  Det har ikke forslaget til ny definisjon oppnådd. Rehabilitering er ikke behandling. Behandling forholder seg til kroppsfunksjoner med mål å gjøre frisk. Rehabilitering flytter fokus fra sykdom til fokus på aktivitet og deltakelse. Rehabilitering handler om å lære seg å leve et godt og selvstendig liv på tross av sykdom eller skade. Det innebærer blant annet at aktører utenfor helse- og omsorgstjenesten kan være sentrale. Rehabilitering må skille seg fra andre tiltak, både i spesialist- og kommunehelsetjenesten ved at det er tidsavgrenset, tverrfaglig og koordinert.

Ved å røre sammen behandling, pleie, habilitering og rehabilitering vil en risikere at innbyggerne ikke får den spesifikke helsetjenesten det er behov for.

Forslag til ny definisjon av re/habilitering fra Helse- og omsorgsdepartementets og Helsedirektoratets:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i brukerens livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettete samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Nåværende definisjon fra Forskrift om rehabilitering, individuell plan og koordinator:

Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosial og i samfunnet.

Ergoterapeutene mener at fjerning av tidsaspektet i definisjonen undergraver hele grunnlaget for rehabilitering. Tidsavgrensningen gjør det mulig å sjekke ut om målene nås. I høringsnotatet leser vi at begrunnelsen er knyttet til enkeltes behov for oppfølging fra helse- og omsorgstjenesten hele livet. Det er liten tvil om at mange trenger tjenester hele livet, men ingen trenger, eller skal utsettes for, rehabilitering hele livet. Ergoterapeutene mener at ved å kalle alle typer tjenester for rehabilitering, så utvannes både rehabiliteringsbegrepet, og alle andre typer helse- og omsorgstjenester. Det gagner hverken pasienter/brukere eller tjenesteutøvere. Det er helt klart at noen trenger kontinuerlig medisinsk oppfølging og/eller pleie- og omsorgstjenester som kompenserer for funksjon en ikke kan oppnå. Det er videre klart at mange vil trenge opptrening og behandling, for eksempel etter kirurgiske inngrep eller funksjonsfall av andre grunner.

Vi leser at den foreslåtte definisjon på re-/habilitering poengterer nødvendigheten av «samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer», og legger merke til at det benyttes flertall. Slik skal det være fordi rehabilitering er sammensatt og krever at ulike aktører er koordinert og samarbeider for å bistå bruker i å nå sine egne mål. Ergoterapeutene forstår denne formuleringen i definisjonen som at når en person kun trenger bistand fra én tjeneste/yrkesgruppe, så er det ikke rehabilitering. Til tross for dette åpner høringsnotatet for at det i rehabilitering kan være kun én faggruppe. Dette eksemplifiseres med fysioterapeut som samarbeider med bruker for å oppnå funksjonsforbedring. Ergoterapeutene mener fysioterapi i en slik sammenheng må defineres som behandling eller vedlikeholdstrening, ikke rehabilitering.

Forøvrig er det på tide at forslag til ny definisjon av habilitering og rehabilitering har gjort det tydeligere at brukers mål skal være utgangspunktet for rehabilitering. Det er også en forbedring at definisjonen er tydelig på at redusert funksjonsevne kan være fysisk, psykisk, kognitiv eller sosial.

Les Ergoterapeutenes høringsinnspill til HOD her

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Hvilken terning gir jeg partiene før stortingsvalget?

Hvem skal du stemme på og hvilke spørsmål kan du stille når politikerne står på stand eller banker på døra di?

Terningkast

Partiene svarte på spørsmål i Ergoterapeuten nr 3. Her er en god start om du er i tvil om hva du skal stemme. Selvsagt er det mye mer enn ergoterapi og helse- og velferd som påvirker hvilken stemmeseddel vi putter urnen. Likevel. Gi dere tid til å lese partienes svar på disse spørsmålene:

Partiene svarer

Svarene bærer tydelig preg av at de fleste partiene kjenner til ergoterapeuters kjernebidrag i helsesektoren. Her kan vi se frukter av forbundets påvirkningsarbeid. Det er et greit utgangspunkt å ha skriftlig, når vi møter politikerne senere.

Jeg vil etterspørre partienes konkrete bidrag for:

  • Bærekraftig helsetjeneste, med prioritering av habilitering, rehabilitering, folkehelse og forebygging. Hva skjer med opptrappingsplan for re/habilitering?
  • Arbeidsdeltakelse for ungdom, asylsøkere og personer med funksjonsnedsettelser.
  • Rett til aktivitet og deltakelse for alle og spesielt personer med rusavhengighet og psykisk uhelse samt eldre som ressurs og deltakere i samfunnet

Gjennom valgkampen og i løpet av stortingsperioden merker jeg meg partienes syn på:

Som forbundsleder møter jeg mange stortingspolitikere i løpet av året, og jeg har fått stor respekt for politikeres intense arbeid. Min erfaring er at de aller fleste lytter til råd, stiller spørsmål og vil ha godt kunnskapsgrunnlag før beslutninger. Min kjennskap til de enkelte partienes program, og dermed gode hensikter om helse- og velferdspolitikk, gir meg valgets kval. Likevel er det av stor betydning hvem vi møter av politikere og hvilke parti som får flertall.  Det er heller ikke alltid at de største partiene som får gjennom sine saker. Partier «på vippen» har stor påvirkningskraft. Det erfarte vi i påvirkningsarbeidet for lovfesting av ergoterapeuter i kommunen.

Fra mitt ståsted må jeg ofte forholde meg til ‘sak for sak’. Da er støtte og allianse å finne i ulike parti for ulike saker. Det er ikke alltid jeg finner støtte i ‘mitt’ parti. 

Jeg kaster selvsagt ikke terning. Overskrifta lurte.

Valg kan være vanskelig, men for all del: Bruk din stemmerett! Godt valg!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Rusavhengige og retten til aktivitet og deltakelse!

I Arendalsuka trakk Ergoterapeutene ‘stinn brakke’ med temaet betydningen av hverdagsmestring og meningsfull aktivitet for rusavhengige.

Petter ‘Uteligger’ Nyquist og Siv Løvland fra TV2-serien ‘Fra gata til Nordkapp’ fortalte sine historier. Ergoterapeut Uno Haugli Karlsen delte erfaringer om hvordan han jobbet i hverdagsrehabiliteringsteamet i Sandefjord, der de også inkluderer personer med rusavhengighet.

Hele arrangementet kan sees her Spol deg fram til vi starter

Hovedpunktene i min innledning:

Både i 2016 og 2017 påpeker rapporter fra Senter for rusavhengighet (SERAF) at personer på LAR mangler meningsfulle aktiviteter.  I 2015 og 2016 var 82% uten heltids- eller deltidsarbeid og heller ikke i utdanning. Denne andelen har vært nokså uendret flere år. Disse rapportene om LAR-brukere er et eksempel på aktivitetsbegrensningene personer med rusavhengighet møter

Sitat fra LAS-rapport 2016:

LAR-pasientene har i stor grad en ordnet økonomi innenfor rammen av trygd eller arbeidstilvenningstiltak, men tilgangen til arbeid er dårlig og deltakelsen i meningsfulle aktivitet er liten. Alt for mange ser ut til å ha en lite tilfredsstillende tilværelse med mye ensomhet. (SERAF-rapport 2016)

Utfordringen for behandlerapparatet blir da å skape tiltak som kan fremme deltagelse i sosial aktivitet for pasientene og motvirke isolasjon og ensomhet. (SERAF-rapport 2017)

Ergoterapeuter mener at mestring og deltakelse er noe helt fundamentalt for oss mennesker – på linje med mat, husly, søvn og varme. Å delta i meningsfull aktivitet er spesielt viktig når en har helseutfordringer eller rusavhengighet. Norsk Ergoterapeutforbund mener at faktisk at alle burde ha en rett til aktivitet og deltakelse. Selv mener jeg at aktivitet noen ganger bør sikres før behandlingstilbud. Det er ikke slik at en er ferdigbehandlet først eller rusdfri før en kan delta i aktivitet. Tvert imot aktivitet kan bidra til å styre unna rusen. Jeg vil utdype dette i noen punkter senere.

Kommunehelsetjenesten innen psykisk helse og rusavhengighet i Norge sikrer økonomi, bolig og medisinering, gjerne også kontaktperson eller samtaleterapi – men sikrer ikke systematisk tilrettelegging for mestring, arbeid eller meningsfulle aktiviteter i hverdagslivet.

Hverdagslivet er det livet vi lever hver dag gjerne sammen med andre. Hverdagsliv høres tilforlatelig enkelt ut for de fleste av oss, men oppleves for mange både komplekst og krevende. Det er mange kompliserte aktiviteter som skal mestres i løpet av en hverdag.

Om en skal bidra til hverdagsmestring og meningsfulle aktiviteter må en ta personers ønsker og valg på alvor, og å legge til rette for at den enkelte kan bestemme selv. Det handler om at den enkelte selv velger sine betydningsfulle eller meningsfulle aktiviteter. (Som for eksempel Petter Nyquist gjorde i starten av turen til Nordkapp da alle satte seg mål for turen – de fleste målene var konkrete aktiviteter)

Når en arbeider med hverdagsmestring og meningsfulle aktiviteter starter derfor innsatsen med å stille helsefremmende spørsmål: Hva er viktige aktiviteter for deg? Hvordan vil du delta? Dette kan dreie seg både om fritidsaktiviteter som maling, baking, teater, foto, idrett og om hverdagsaktiviteter som å stelle seg selv, holde hjemmet i orden, gjøre innkjøp, delta i arbeid og ha kontakt med venner. (Dette utdyper Uno – klikk linken til videoen der han forteller fra sin arbeidshverdag)

Hvorfor er mestring og meningsfulle aktiviteter så viktig i hverdagen?

  1. Mestring av aktiviteter utløser ressurser

Med spørsmålene «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?» får du en annen start på samarbeidet og du får en annen historie enn om en spør om sykdom eller rusbruk. Fokus på aktivitet og deltakelse er ressursutløsende. Mange kan fungere og delta i hverdagslivet tross avhengighetsproblem eller psykisk uhelse. Her kan den enkelte vise sine talenter, funksjon og deltakelse tross plager. Aktivitet og deltakelse fremmer motivasjon og håp og dermed helse

  1. Hverdagsmestring er relevant for alle

Uansett alder, funksjon eller diagnose. Vi har alle tanker om hvilke aktiviteter som er viktige for oss å fylle hverdagen med. Ta deg bare tid til å tenke gjennom din egen uke og reflekter over betydningen de har i ditt liv!

  1. Hverdagsaktiviteter organiserer rutiner og vaner

Vi tenker sjelden over at det meste vi gjør, skjer automatisk, uten mye planlegging: Å kle oss, personlig hygiene, gjøre skole- og arbeidsoppgaver, forflytte oss til jobben, være med venner eller delta i fritidsinteresser. Faktisk har det tatt tid å lære å automatisere disse aktiviteten, og mange må lære å gjøre de på nytt. Det kan kreves mange gjentakelser og trening av de samme aktivitetene for å få dette selvsagte til å være automatisert igjen. Det kan kreves tid.

  1. Mestring av hverdagsaktiviteter gir mening til livet

De viser hvem du er, du får vist dine talenter. Aktivitetene styrker dermed identitet og roller. Det er jo helt typisk at første gang vi møter andre mennesker spør vi gjerne hva de er opptatt av å gjøre, hva de jobber med og hvilke interesser de har.

  1. Hverdagsmestring knytter personer sammen om felles interesser.

Vi får venner gjennom aktivitet og vi knyttes til nettverk i ulike aktivitet- og interesseorganisasjoner.

  1. Hverdagsmestring flytter fokus

Når innsatsen vektlegger hverdagsmestring er det ikke diagnosen eller rusen som er i fokus, men hvordan personen deltar i meningsfulle aktiviteter i hverdagslivet.

Mye må være på plass for å sikre aktivitet og deltakelse for personer med rusavhengighet. Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring er personsentrert og innebærer at den enkelte deltar og styrer prosessen. Det forutsetter tverrfaglig samarbeid med bruker for å nå den enkeltes egne mål for hverdagsmestring.

Følg med på de spennende innleggene fra Petter, Siv og Uno i Arendalsuka!

Publisert i Uncategorized | Legg igjen en kommentar