Ny definisjon av rehabilitering og habilitering


Regjeringa ønsker en revidert definisjon av rehabilitering og habilitering i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Helse- og omsorgsdepartementet kalte derfor inn til dialogmøte den 5. januar. Dagen ga rom for innspill og diskusjon med en rekke bruker- og fagorganisasjoner samt forskermiljø. Helsedirektoratets forslag til revidert definisjon ble også presentert. Helse- og omsorgsdepartementet oppsummerte innspillsmøtet med å si at et forslag på definisjon vil bli sendt på bred høring til aktuelle instanser i løpet av 2017.

Definisjonen av re/habilitering kan påvirke tjenester for mange og er derfor viktig. En sentral gruppe representanter fra re- og habiliteringsområdet var samlet, og usedvanlig enige og konstruktive i diskusjonen. Elefanten i rommet ble så vidt nevnt, men ikke diskutert. Mange, kanskje alle, deltakerne i møtet ville vel heller diskutere den skuffende «satsningen» i opptrappingsplan for rehabilitering. Midler til re/habilitering er faktisk viktigere enn definisjonen.

Tilbake til definisjon.

På møtet ble det gitt innspill fra brukere, forskere og fagfelt. Norsk Ergoterapeutforbund var invitert til å gi et eget innspill.

helsedirketoratets-dialogmote

Innspillene var i stor grad samstemte; f.eks at en definisjon må ta utgangspunkt i mål om samfunnsdeltakelse og inkludering (i samsvar med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne), sikre brukerdeltakelse og brukers egne mål, samarbeid med flere aktører, samt at rehabilitering er en målrettet prosess. Ergoterapeutene var samstemte med både Charm og Helsedirektoratet i at re/habilitering måtte avgrenses fra andre helsetjenester som f.eks behandling, vedlikeholdstrening, pleie og omsorg. All helsetjeneste er ikke re/habilitering! Det er fullt mulig (og ønskelig) å ha en re/habiliterende tankegang innen ulike tjenester, men re/habilitering krever spesialisert kompetanse.

Likheter og ulikheter mellom rehabilitering og habilitering ble berørt, men her er det virkelig behov for utdyping og mer diskusjon

Den største spenninga var knyttet til helsedirektoratets forslag til ny definisjon. Mange pustet lettet ut. Jeg er særlig glad for at Helsedirektoratets forslag inkluderer « …selvstendighet og deltakelse i utdanning, arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.» Likevel kan definisjonen enda kan gjøres bedre.

helsedirketoratets-def

Helsedirektoratets forslag til definisjon av habilitering og rehabilitering

Mye av diskusjonen handlet om «tidsavgrenset» skulle være en del av revidert definisjonen, noe Ergoterapeutene argumenterte for. Selv om flere ønsker «tidsavgrenset» ut av definisjonen, synes det å være enighet om at det dreier seg om en målrettet prosess med begynnelse og slutt, som må kunne evalueres avslutningsvis. Uten tidsbestemmelse på rehabiliteringsprosessen er det ikke mulig å vurdere om målet er nådd.  Helsedirektoratet lanserte begrepet «tidsbestemt» istedenfor «tidsavgrenset» Det første synes noe mindre negativt ladet enn det andre. Flere fag- og brukergrupper tok til orde for en slik nyanse, som føltes som bedre støtte til gjentakende rehabiliteringsperioder. «Tidsbegrenset» mangler likevel i helsedirektoratets forslag, og bør gå inn.

Fram mot høringen ser vi fram til konstruktive innspill om definisjon av habilitering og rehabilitering.

Og for ordens skyld, den nåværende definisjonen finner vi i §3 i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator:

Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Ergoterapeutenes forslag til revidert definisjon (gi gjerne kommentarer):

Habilitering og rehabilitering tar utgangspunkt i personers egne konkrete mål for mestring og samfunnsdeltakelse. Det er tidsavgrensede, planlagte prosesser med individ- og omgivelsesrettede virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til den enkeltes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Advertisements

Om Nils Erik Ness

Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund Førstelektor NTNU
Dette innlegget ble publisert i Habilitering, rehabilitering og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Ny definisjon av rehabilitering og habilitering

  1. Tóra sier:

    Tidsafgrænsning har givet mange problemer. Se for dig i en kommune hvor standarpakker indeholder 6 eller 10 ganger af en eller anden indsats….og det er så det. Jeg synes det er helt selvfølgeligt og oplagt at man evaluerer løbende på de faglige indsatser, og også aftaler med borgeren hvad der skal satses på. Det er almindelig involvering af borgeren. Vi må også gå ud fra at fagfolk tager selvstændigt ansvar og ikke holder på med indsatser som er meningsløse og ineffektive og bare kører ubegrænset.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s