Ergoterapeutene støtter åtte løft for personer med utviklingshemming, i NOU 17 (2016) På lik linje


Jeg starta å samarbeide med personer med utviklingshemming i 1980, lenge før ansvarsreformen. Jeg jobba først innen HVPU, deretter i skole- og ressurssenter.

Jeg har ofte lurt på hvordan det gikk med «Roar» som også hadde CP. Han var tjueto år da han for første gang klarte å føre maten selv til munnen, uten å bli passivt matet. Jeg husker hvor fornøyd han var over selv å bestemme tempoet for spising. Eller «Knut», også med utviklingshemming og CP, som lærte seg å male med pensel festet i et bånd på panna. Han fikk sin første elektriske rullestol etter at han var tretti. Det første han gjorde var å stikke av og ble sittende fast i ei veigrøft. Med et bredt smil. En lykkedag for «Knut». Hvordan gikk det med Monika og Lise og Anders som jeg møtte i barnehagen eller i barneskolen der jeg veiledet lærere og foreldre? Noen så jeg igjen i 17-maitoget, noen også i korps. Jeg har også møtt en tidligere elev på en høgskole, en gutt med apraksi som viste seg å være skoleflink tross dårlig håndmotorikk.

Hvordan ble livene deres når de ble voksne og eldre? Ga ansvarsreformen bedre liv? Dette er tanker som surrer når Norsk Ergoterapeutforbund kommenterer NOU 2016;17 På lik linje- åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

Godkjente illustrasjonsbilder fra Norsk Ergoterapeutforbund

Ifølge På lik linje er de overordnete målene for politikken for personer med utviklingshemming likestilling og likeverd, selvbestemmelse, deltakelse og integrering. Disse målene lå også til grunn for ansvarsreformen, som ble gjennomført for over 20 år siden. Reformen gikk ut på å avvikle institusjonene og det fylkeskommunale helsevernet for psykisk utviklingshemmede (HVPU). Samfunnets barrierer skulle bygges ned og tilrettelegges. Personer med utviklingshemming skulle delta i hverdagsliv, skole og arbeid – på lik linje.

Målene for ansvarsreformen ble gjentatt og presisert i Stortingsmelding 45 (2012-2013) Frihet og likeverd – om mennesker med utviklingshemming, og et samlet Storting stilte seg bak disse målene. I stortingsmeldinga kan vi lese at det har vært en positiv utvikling i levekårene for personer med utviklingshemming siden ansvarsreformen. Samtidig ble det pekt på behovet for en gjennomgang for å styrke de grunnleggende rettighetene. Det er særlig utfordringer innenfor områdene selvbestemmelse, rettssikkerhet, opplæring, arbeidsdeltakelse samt helse og omsorg. Norge ratifiserte i 2013 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og forplikter seg derfor å følge opp.

På lik linje tar utgangspunkt i CRPD. Dette er viktig. Spesielt når vi leser om dagens situasjon opp mot konvensjonens enkelte artikler (På lik linje tabell 1.1, side 14-16). Mye har skjedd siden ansvarsreformen, men sannelig står svært mye igjen. Her har myndighetene et stort ansvar, og statsbudsjettets opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering møter ikke de åtte løftene. Vi forventer mer.

Personer med utviklingshemming er ei sårbar gruppe, som er helt avhengig av støtte for sine selvsagte menneskerettigheter. Alle helseprofesjoner har et ansvar for å forsvare retten til et liv på lik linje, retten til inkludering og deltakelse i samfunnet. Ergoterapeuter møter personer med utviklingshemming i en rekke tjenester; i kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, habiliteringsteam, utdanningssektoren og som miljøterapeuter, boveiledere mm. Ergoterapeuter har et særlig ansvar for å sikre aktivitet og deltakelse.

Godkjente illustrasjonsbilder fra Norsk Ergoterapeutforbund

Norsk Ergoterapeutforbund mener utredningen gir en god beskrivelse av dagens utfordringer, og er enig i de 8 områdene som foreslås løftet. Vi mener også at en bedre dekning av ergoterapeuter innen ulike tjenester, i helse, utdanning og arbeidsliv er med å sikre liv på lik linje.

Les Norsk Ergoterapeutforbunds innspill til NOU 2016: På lik linje– åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming

De åtte løftene skal sikre:

1) selvbestemmelse og rettssikkerhet

2) inkluderende og likeverdig opplæring

3) arbeid for alle

4) god helse og omsorg

5) eget hjem

6) kompetanse og kunnskap

7) koordinerte tjenester

8) målrettet styring

Advertisements

Om Nils Erik Ness

Forbundsleder Norsk Ergoterapeutforbund Førstelektor NTNU
Dette innlegget ble publisert i ergoterapi, Habilitering, Hverdagsliv, hverdagsmestring, Uncategorized og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s