Ny definisjon av rehabilitering og habilitering

Regjeringa ønsker en revidert definisjon av rehabilitering og habilitering i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Helse- og omsorgsdepartementet kalte derfor inn til dialogmøte den 5. januar. Dagen ga rom for innspill og diskusjon med en rekke bruker- og fagorganisasjoner samt forskermiljø. Helsedirektoratets forslag til revidert definisjon ble også presentert. Helse- og omsorgsdepartementet oppsummerte innspillsmøtet med å si at et forslag på definisjon vil bli sendt på bred høring til aktuelle instanser i løpet av 2017.

Definisjonen av re/habilitering kan påvirke tjenester for mange og er derfor viktig. En sentral gruppe representanter fra re- og habiliteringsområdet var samlet, og usedvanlig enige og konstruktive i diskusjonen. Elefanten i rommet ble så vidt nevnt, men ikke diskutert. Mange, kanskje alle, deltakerne i møtet ville vel heller diskutere den skuffende «satsningen» i opptrappingsplan for rehabilitering. Midler til re/habilitering er faktisk viktigere enn definisjonen.

Tilbake til definisjon.

På møtet ble det gitt innspill fra brukere, forskere og fagfelt. Norsk Ergoterapeutforbund var invitert til å gi et eget innspill.

helsedirketoratets-dialogmote

Innspillene var i stor grad samstemte; f.eks at en definisjon må ta utgangspunkt i mål om samfunnsdeltakelse og inkludering (i samsvar med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne), sikre brukerdeltakelse og brukers egne mål, samarbeid med flere aktører, samt at rehabilitering er en målrettet prosess. Ergoterapeutene var samstemte med både Charm og Helsedirektoratet i at re/habilitering måtte avgrenses fra andre helsetjenester som f.eks behandling, vedlikeholdstrening, pleie og omsorg. All helsetjeneste er ikke re/habilitering! Det er fullt mulig (og ønskelig) å ha en re/habiliterende tankegang innen ulike tjenester, men re/habilitering krever spesialisert kompetanse.

Likheter og ulikheter mellom rehabilitering og habilitering ble berørt, men her er det virkelig behov for utdyping og mer diskusjon

Den største spenninga var knyttet til helsedirektoratets forslag til ny definisjon. Mange pustet lettet ut. Jeg er særlig glad for at Helsedirektoratets forslag inkluderer « …selvstendighet og deltakelse i utdanning, arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.» Likevel kan definisjonen enda kan gjøres bedre.

helsedirketoratets-def

Helsedirektoratets forslag til definisjon av habilitering og rehabilitering

Mye av diskusjonen handlet om «tidsavgrenset» skulle være en del av revidert definisjonen, noe Ergoterapeutene argumenterte for. Selv om flere ønsker «tidsavgrenset» ut av definisjonen, synes det å være enighet om at det dreier seg om en målrettet prosess med begynnelse og slutt, som må kunne evalueres avslutningsvis. Uten tidsbestemmelse på rehabiliteringsprosessen er det ikke mulig å vurdere om målet er nådd.  Helsedirektoratet lanserte begrepet «tidsbestemt» istedenfor «tidsavgrenset» Det første synes noe mindre negativt ladet enn det andre. Flere fag- og brukergrupper tok til orde for en slik nyanse, som føltes som bedre støtte til gjentakende rehabiliteringsperioder. «Tidsbegrenset» mangler likevel i helsedirektoratets forslag, og bør gå inn.

Fram mot høringen ser vi fram til konstruktive innspill om definisjon av habilitering og rehabilitering.

Og for ordens skyld, den nåværende definisjonen finner vi i §3 i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator:

Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Ergoterapeutenes forslag til revidert definisjon (gi gjerne kommentarer):

Habilitering og rehabilitering tar utgangspunkt i personers egne konkrete mål for mestring og samfunnsdeltakelse. Det er tidsavgrensede, planlagte prosesser med individ- og omgivelsesrettede virkemidler. Flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til den enkeltes egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.

Reklamer
Publisert i Habilitering, rehabilitering | Merket med , , , , | 1 kommentar

Ergoterapeutene blir hørt i Stortinget!

Ergoterapeuter nevnes spesielt i statsbudsjettet og framsnakkes av hele helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Venstre og Kristelig Folkeparti foreslår rekrutteringstilskudd for å få flere ergoterapeutstillinger. Norsk Ergoterapeutforbund erfarer at vi blir hørt – nå har vi en klar utfordring for 2017 både regionalt og i forbundskontoret.

statsbudsjettet-2017-ergoter

Fra Statsbudsjettet 2017

Ja vi er svært skuffet over de rundt 200 mill til opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, der kun 100 mill er øremerket. Vi ba om 500 mill. Det er likevel viktig å merke seg at Ergoterapeutene har nådd fram med sin argumentasjon, vi er faktisk den eneste fagkompetansen som er spesielt nevnt i Statsbudsjettet kap 762, post 64 som angår opptrappingsplanen. Dette er det nå flertall for i Stortinget. Det skal vi merke oss framover. Planen er også at midler til opptrappingsplan skal økes i statsbudsjettene fram til 2019.

Lokalt må kommunene søke om ergoterapeutstillinger fra de øremerkede midlene i opptrappingsplan. Jeg regner med at dette blir lyst ut av fylkesmennene på nyåret. Men dette skjer ikke av seg selv uten at medlemmer og tillitsvalgte pusher på.

Helse-og omsorgskomiteen sin behandling av statsbudsjettet og opptrappingsplan er for oss viktig og god lesing. Komiteen har tydelig diskutert rehabilitering og også hørt på våre og andres innspill. Ergoterapi/terapeut er nevnt 17 ganger, hverdagsrehabilitering 19 ganger og hverdagsmestring 5 ganger. Flertallet (H, Frp, Kfp Sp og V), mener derfor at:

«behovet for en styrking av ergoterapeuttjenesten er viktig, for at ergoterapeutene sammen med andre faggrupper (team) skal kunne bidra med sin kunnskap om aktivitet, deltagelse og tilrettelegging for økt fokus på hverdagsmestring i arbeidsliv, skole, hjem og fritid der den enkelte bor og lever sine liv.»

Dette viser at vårt budskap om hverdagsmestring i flere tjenester enn hverdagsrehabilitering når fram. Det er synliggjøring av ergoterapeuters bidrag i hverdagsmestring for ulike brukergrupper vi har på handlingsplanen i 2016 og 2017. Vi startet året med et temanummer i Ergoterapeuten om Hverdagsmestring der jeg også hadde en egen artikkel med klargjøring av begrepet Hverdagsmestring.

hverdagsmestring-for-oslo-kommune

Dette er tema som er løftet i de regionale fagpolitiske møter, med særlig vekt på arbeidsdeltakelse og hverdagsmestring for personer med psykisk uhelse og rusproblem. Hverdagsmestring ar aktuell uansett fagområder eller brukergruppe, dette angår oss alle. For kort tid siden hadde jeg forelesning om samme tema for fagpersoner i Oslo kommune, som særlig jobbet med eldre brukere, som er tilgjengelig på YouTube https://youtu.be/_Qk2R1pedAM 

 

Med dette takker jeg medlemmer med flott innsats for å sikre hverdagsmestring og deltakelse for alle – god jul og godt nytt år!

god-jul-2016

PS: Gled deg over sitater om ergoterapi fra Helse- og omsorgskomiteens behandling av statsbudsjettet. La dette motivere for videre innsats i valgåret 2017 – et valgår både for Ergoterapeutene og for Stortinget.

Helse- og omsorgskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre…

…er fornøyd med at ergoterapeuttjenesten nå vil bli lovpålagt i kommunene, slik at flere kan få hjelp til å oppleve hverdagsmestring.

..er kjent med at forskning og prosjektevalueringer har vist at f.eks. hverdagsrehabilitering kombinert med velferdsteknologi, folkehelsetiltak og fokus på læring og mestring gir gode resultater. Flertallet mener derfor at behovet for en styrking av ergoterapeuttjenesten er viktig, for at ergoterapeutene sammen med andre faggrupper (team) skal kunne bidra med sin kunnskap om aktivitet, deltagelse og tilrettelegging for økt fokus på hverdagsmestring i arbeidsliv, skole, hjem og fritid der den enkelte bor og lever sine liv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet…

…viser til at det oppgis mange gode målsettinger som disse medlemmer kan slutte seg til, men at regjeringen ikke vil nå disse målene så lenge opptrappingsplanen ikke er finansiert og er svært lite konkret på både målsettinger og tiltak som skal sikre opptrappingen. Et eksempel er at det ikke fremmes konkrete tiltak som sikrer mer rehabilitering og flere fysioterapeuter og ergoterapeuter i eldreomsorgen generelt og på sykehjem spesielt.

Senterpartiet…

..har derfor foreslått at sykehjem skal ha ergoterapi og fysioterapikompetanse og et aktivitetstilbud til beboerene tilpasset deres funksjonsnivå

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at…

Venstre i tillegg til dette i sitt alternative budsjett prioriterer 40 mill. kroner til satsing på hverdagsrehabilitering og rekrutteringstilskudd for å øke andelen ergoterapeuter i kommunene med 200 nye stillinger. Disse medlemmer understreker at det er stort behov for ergoterapeuter for å ta ut effektene vi får av hverdagsrehabilitering i kommunene, samt for å sikre kapasitet og kompetanse til innovasjon og omstilling i kommunal pleie- og omsorgssektor. I tillegg blir det et lovfestet krav om at alle kommuner skal ha denne ergoterapikompetansen innen 2020. For å få til dette mener disse medlemmer at det bør gis incentiver til kommunen for å få fortgang i arbeidet. Dette kan gjøres gjennom et flatt tilskudd på 200 000 kroner per kommune til økt rekruttering av ergoterapeuter etter søknad.

 

 

Publisert i ergoterapi, hverdagsmestring, rehabilitering, Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Gratulerer med Ergoterapiens dag!

I dag, 27.oktober, feirer vi verdens ergoterapidag sammen med nærmere en halv million ergoterapeuter over hele verden. Over hele verden sikrer ergoterapeuter en meningsfull hverdag for mange. I alle verdensdeler markeres dagen i verdensforbundets (WFOT) 77 medlemsland.

En internasjonal markering kan også du delta i; En gruppe ergoterapeuter, spredt over hele verden,  arrangerer for 7.året en 24-timers virtuell ergoterapikonferanse, OT24Vx. Gruppa, som samarbeider med WFOT om konferansen, kaller seg  OT4OT (= Online Technology for Occupational Therapist). Du kan delta her på OT24Vx, noe som gir en inspirerende smakebit på ergoterapi over hele verden. Har du tid så logg deg på. Eller lytt til forelesningene når de legges ut senere.

Mye skjer internasjonalt på verdens ergoterapidag – og i Norge har vi historisk rekordmarkering med arrangementer på nærmere 70 steder! Det foregår quiz, konkurranser, informasjon, leker, tre med viktigfordeg-lapper, leserinnlllergg i lokalaviser og mye mer. Klikk her og les om alle fantasirike aktivitetene som skjer over hele landet.

ergoterapiens-dag-google-maps

Også vi i Norge legger ut en videoforelesning, «Arbeid og psykisk helse» ved ergoterapeut og forsker Helen Bull ved HiOA.

Marker gjerne dagen på sosiale medier! Kle sosiale medier med bilder og innlegg som svar på spørsmålet: Hva er en meningsfull aktivitet for deg? Ta bilder mens du gjør viktige aktiviteter for deg -og del på vårt virtuelle «Aktivitetstre» på Facebook, Twitter eller Instagram. Bruk emneknaggen #viktigformeg, #viktigfordeg og #Ergoterapiensdag, #worldotday.

Jeg deler jo ofte mine meningsfulle aktiviteter på FB med bilder av hunder, høner og hage – i dag velger jeg en meningsfull aktivitet sammen med reservebarnebarn;  der vi lager pannekaker med rørt blåbærsyltetøy – etter lekselesing. Det er en viktig og meningsfull aktivitet for meg.

mie

 

For få år siden var det bare Ergoterapistudentenes lokallag som markerte dagen, som nå sprer seg til alle viker, kroker og fjell i Norge. Derfor en ekstra takk til studentene, som også i år markerer dagen aktivt med et et frisk pust og innslag i gatebildet eller ved studiestedene.

 

Lytt også gjerne på hilsen fra Marilyn Pattison, president i verdensforbundet for ergoterapeuter

 

Eller les avisinnlegger i Sunnhordaland 26.10.26 fra ergoterapeutene på Stord:

sunnhordaland-26-1016-ergoterapiens-dag

 

Publisert i ergoterapi, Uncategorized | Merket med | 2 kommentarer

Behovet for ergoterapeuter nevnes i statsbudsjettet…

…men det er ingen grunn til å juble over opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Vi står ovenfor et voldsomt press på pleie og omsorgstjenestene i årene framover. Derfor har også opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering vært etterspurt i mange år.  Norsk Ergoterapeutforbund hadde derfor forventet at Helse og omsorgsdepartementets del av statsbudsjettet ga en solid satsing, med mer fokus på habilitering og rehabilitering og mindre på passiv omsorg.

statsbudsjettet-2017

Norsk Ergoterapeutforbund mener at rehabilitering utløser ressurser hos enkeltpersoner og samfunnet. Rehabilitering lønner seg på sikt, og bidrar til selvstendighet og samfunnsdeltakelse for enkeltpersoner og er dermed også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi kan ikke se at det foreslås nødvendige tiltak som kan medvirke til dette i statsbudsjettet – selv om regjeringen omtaler opptrappingsplan som en ny retning.

Opptrappingsplanen gir gode beskrivelser på utfordringer i dagens tilbud når det gjelder kompetanse, kapasitet, samhandling og brukermedvirkning. Det er tiltakene som skuffer – og særlig når det kommer til finansiering. Vi har forventet at feltet skulle få et reelt løft som kunne bidra til å utvikle en mer bærekraftig helsetjeneste i møtet med dagens og morgendagens utfordringer. Kommunene har i dag ikke nok ressurser til å gjøre en nødvendig vridning av tjenestene når presset på behandling, pleie og omsorg er så stort. Opptrappingsplanen, og særlig finansieringen av denne, vil ikke endre denne situasjonen nevneverdig.

En økning på kr 100 mil til kommunene i frie inntekter, med opptrappingsplanen som begrunnelse, er ikke garanti for at disse midlene faktisk vil brukes til rehabilitering. I en presset kommuneøkonomi kan midlene gå til å dekke andre behov. 100 mil som øremerkede tilskuddsmidler er på langt nær tilstrekkelig til at kommunene skal kunne bygge opp gode rehabiliteringstjenester. Heldigvis vil regjeringa sikre eksisterende rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten med økt satsning på ambulante tjenester og veiledning.

Norsk Ergoterapeutforbund har sammen med UNIO tidligere gitt innspill på at en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering bør innebære et reelt løft, og at 500 mill ville være et nødvendig beløp over flere år for å lykkes med en forskyving av tjenestene fra pleie og behandling til rehabilitering og forebygging.

Norsk Ergoterapeutforbund er tilfreds med at nasjonalt program for velferdsteknologi videreføres så resultater fra pilotkommunene kan breddes ut til flere kommuner. De gode resultatene fra satsing på hverdagsrehabilitering omtales også i helse- og omsorgsdepartementets budsjettdokument. Kun 1/3 av kommunene har etablert hverdagsrehabilitering – her må det en sterkere satsning for å få dette på plass.

Det påpekes stor mangel på ergoterapeuter, der mer enn 100 kommuner ikke har ergoterapeuttjenester. Det nevnes at Norge er dårligere dekket enn andre nordiske land. Rekrutteringstakten av ergoterapeuter til kommunene er også for langsom. Dette gjør det vanskelig å sikre innbyggerne hverdagsmestring og samfunnsdeltakelse, som er ergoterapeutenes samfunnsoppdrag.

I helse-omsorgsdepartementets budsjett foreslåes derfor «å etablere et søknadsbasert tilskudd for å stimulere kommunene til tjenesteutvikling…. I søknaden må kommunen må tydeliggjøre sitt behov for fagkompetanse,herunder ergoterapikompetanse…». Dette er gledelig, men ingen overraskelse at regjeringen nå innser verdien av ergoterapeuters utrettelige arbeid med å gjøre hverdagslivet mulig. Vi mener likevel at statsbudsjettet burde hatt en tydeligere øremerket pott for rekrutteringstilskudd for ergoterapeuter for for å sikre minst like god dekning av ergoterapeuter som i Sverige og Danmark. Gjerne etter lignende modell som for psykologer.

Norsk Ergoterapeutforbund mener for øvrig at Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ikke burde vært lagt fram som et kapittel i statsbudsjettet, men som en frittstående melding med mulighet for en bredere høring.

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, rehabilitering, Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Gjør arbeidslivet mulig for enda flere!

Det er en jungel av begrep og tjenester å forholde seg til når vi berører områder som angår arbeidsdeltakelse og det å få flere i arbeidslivet; Raskere tilbake, inkluderende arbeid, attførings- og arbeidsmarkedstiltak, NAV, bedriftshelsetjeneste, arbeidsavklaring…

Arendalsuka

Fra Ergoterapeutenes bidrag på Strand kafe i Arendalsuka; Kristin Haugen, Nils Erik Ness og Randi wågø Aas

Innledningsvis må jeg si: Å snakke om denne problemstillinga er nesten som å putte handa i et vepsebol; Her er det mange som gjør en flott innsats – og noen for dårlig innsats. Her er det motiverte arbeidssøkere som med rette kan være misfornøyde. Og også de som burde fått uførhet, men føler seg presset i jobb. Her er det lett å trø feil og komme med forenklinger. Balansegangen er vanskelig. Det er ingen quick fix.

Utgangspunktet for Norsk Ergoterapeutforbund er at arbeid sees ikke som en straff, eller noe nedbrytende som gir sykdom og uhelse. Tvert imot så gir arbeid oss vanligvis impulser som stimulerer oss fysisk og kognitivt, det gir selvfølelse og sosialt nettverk samt at det sikrer inntekt og trygghet. Arbeid er godt for oss, og er bedre enn å være sykemeldt eller arbeidsløs!

Det er derfor bekymringsfullt når arbeidsløsheten øker i deler av landet og at det tar for lang tid før nye innvandrere får komme i arbeid. Særlig er arbeidsdeltakelsen hos personer med funksjonsnedsettelse bekymringsfull og langt lavere enn den øvrige befolkningen. 43,4 % funksjonshemmede i yrkesaktiv alder (15-66 år) var i arbeid i 2015 (SSB 2015), det er 30% færre enn befolkningen som helhet og nesten 40% lavere enn for personer uten funksjonshemminger. Her er det også mange unge, som risikerer lav inntekt og fattigdom ved aldri å komme i arbeid.

OECD har påpekt at Norge har en særskilt utfordring på området. Det synes som om vi i Norge har svært gode rammebetingelser, men kommer likevel middelmådig ut sammenlignet med andre land. En OECD-rapport (2006) sier; «The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks, which look good, are not delivering» (s 14)

Dette klarer vi ikke svare på i dag, men vi kan touche innpå noen av utfordringene og kanskje løsningene. Jeg ser  to utfordringer: reell brukerdeltakelse og større satsning på tilrettelegging av arbeidsplass og hverdagsliv.

Jeg vil nevne et eksempel innledningsvis, der vi ser ut til å ha gode ordninger, som likevel ikke helt fungerer om vi skal tro forskerne: Arbeidsevnevurdering av personer som ber om bistand (NAV):

Arbeidsevnevurdering skal nettopp vektlegge brukerdeltakelse. Den skal ikke kun vurdere en persons arbeidsfunksjon, men se dette i forhold til de kravene som stilles i arbeidslivet. Det er gapet mellom personens funksjon og omgivelsens krav og forventninger som skal vurderes. Med andre ord legges det her til grunn at arbeidsevnen er et resultat av relasjonen mellom den enkeltes ressurser og begrensinger på den ene siden og omgivelsenes krav og forventninger på den andre siden. Dette er jo helt flott i utgangpunktet og tydeliggjør at problemet ikke er den enkelte person men en mismatch mellom personen og arbeidsplassen.

Praksisen er derimot bekymringsfull:

Både studier fra Proba Samfunnsanalyse (2011) og NTNU (Wik og Tøssebro 2013) viser:

  • Liten relasjonell forståelse av arbeidsevne – altså gapet vurderes ikke godt nok. Personen vurderes – ikke arbeidsplassen. Halvparten av veilederne (Proba-undersøkelsen) oppga at de hadde liten kompetanse på å vurdere krav og muligheter i arbeidslivet
  • Alvorligste: Dårlig brukermedvirkning – noen brukere var ikke selv klar over at de hadde deltatt i arbeidsevnevurdering og fikk heller ikke tilsendt rapporten etterpå
  • Bare ½-parten av veilederne mente at en alltid bør ha en samtale med brukeren i forbindelse med arbeidsevnevurdering. Hvordan er det mulig? spør jeg .
  • Praksis på NAV-kontorene er svært forskjellige med variasjoner i kompetanse hos veiledere samt varierende kvaliteten på arbeidsevnedokumentene (ble ikke fylt ut på alle områder). Særlig skal vi merke oss at veilederne ikke helt klarte å følge opp arbeidssøker pga stort arbeidspress med mange brukere å holde kontakt med.

Jeg starter derfor med spørsmålene:

Hvordan skal en få brukeren/arbeidssøkeren med på samarbeid fra starten av når han/hun ikke engang har fått god nok informasjon om at arbeidsevnen er vurdert? – og heller ikke fått kopi av vurderingsrappport?

Hvordan skal en kunne tilrettelegge for arbeidsdeltakelse når ikke arbeidsplassens krav og utfordringene i hverdagslivet er kartlagt med fysisk tilstedeværelse?

———–

Dette er innledningen på Ergoterapeutenes arrangement i Arendalsuka, etterfulgt av utdyping og diskusjon med arbeidslivsforsker og ergoterapeut Randi Wågø Aas og ergoterapispesialist i arbeidshelse Kristin Haugen. Les utdypende leder og reportasje i Ergoterapeuten nr 4, 2016 og informasjon på Ergoterapeutenes nettsider. Bruk gjerne brosjyra Gjør arbeidslivet mulig for enda flere

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, ergoterapi, Hverdagsliv, psykisk helse og rus, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Gratulerer masterstudenter i ergoterapi!

Denne dagen er historisk viktig for norsk ergoterapi og starten på et klokt og tidsriktig valg for masterstudenter i ergoterapi! Gratulerer til Ergoterapeututdanninga ved HIOA!

Video | Postet den by | Legg igjen en kommentar

Hva skjer med hjelpemiddelordningen?

Det er grunn til uro. Brukerorganisasjonene sier hjelpemiddelordningen er truet. Ergoterapeutene har spisset sitt politiske ståsted på dette området. Bruker-, fag- og bransjeorganisasjoner er samstemte.

I tråd med regjeringsplattformen gjøres det nå en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. Dette må også sees i sammenheng med «Oppgavemeldinga» om fremtidens kommuner

IMG_6320

Forbundsleder i referansegruppemøte med utvalgsleder professor Arild Hervik

Gjennomgangen gjøres nå av et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg; «Utredningen skal inkludere en vurdering av den mest hensiktsmessige ansvarsdelingen mellom stat og kommune når det gjelder stønad til hjelpemidler, og kompetansebehovet knyttet til hjelpemidler.» Utvalget er bredt sammensatt av personer tilknyttet brukere, fag, hjelpemiddelsentralene, politikere og KS. Det er mange solide representanter i utvalget, bla ergoterapeut og førsteamanuensis Astrid Gramstad fra Universitetet i Tromsø. Norsk Ergoterapeutforbund deltar i referansegruppe der vi gir direkte innspill.

Tekniske hjelpemidler angår både den enkelte innbygger og samfunnet som helhet. Hjelpemidlene bidrar til å sikre hverdagsmestring, inkludering og deltagelse i samfunnet. Når regjeringen nå har satt ned et hjelpemiddelutvalg må helhetlig hjelpemiddelformidling vurderes ut fra et slikt overordnet mål, ikke kortvarige økonomiske gevinster, logistikk og lagerplass.  En overføring av hjelpemiddelsentralenes oppgaver til kommunen vil knytte hjelpemiddelformidling til kommunens økonomi og ikke som rettighet gjennom folketrygden. Det vil gi store forskjeller mellom kommunene, gi uverdige liv for svært mange innbyggere, og på sikt bli utrolig dyrt for samfunnet med økt innsats på pleie, institusjon og trygd.

Hjelpemiddelformidlingen i Norge kan gjøres bedre. Mye kan forenkles, automatiseres og digitaliseres. Ventetid kan kortes ned.  Bedre dekning av ergoterapeuter i kommunene vil sikre bedre flyt i tjenester og tilpassede løsninger for den enkelte. Forbedringer må likevel ikke rokke ved en av verdens beste ordninger de fleste er svært fornøyd med; en folketrygdforankret ordning og spesialisert tjeneste fra hjelpemiddelsentralene.

Ergoterapeutenes forbundsstyre har vedtatt en politisk plattform på hjelpemiddelområdet der vi slår fast fem prinsipper utdypet i dokumentet Dette mener vi om tekniske hjelpemidler: 

  • Tekniske hjelpemidler er en rettighet som skal sikres gjennom folketrygdloven
  • Brukerens egne ønsker om deltakelse og mestring i hverdagslivet må stå i sentrum
  • Hjelpemiddelformidling er faglige prosesser som krever kompetanse
  • Tekniske hjelpemidler må være lett tilgjengelig
  • Tekniske hjelpemidler er god samfunnsøkonomi

Ergoterapeutene er for øvrig helt i samsvar med FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede, som nylig presenterte brukerorganisasjonenes felles plattform på hjelpemiddelordningen. Også Medtek, bransjeorganisasjon for helse- og velferdsteknologi er enige i de samme grunnleggende prinsipper.

Fag-,  bruker- og bransjeorganisasjoner er samstemte. Dette gir et tydelig signal til regjeringen.  Sammen har vi bedt om flere møter i referansegruppa for å gi innspill til utvalget.

Utvalget leverer sin innstilling ved årsskiftet 2016/17. Da skal vi våkent følge med. Dette angår alles rett til aktivitet og deltakelse.

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, hjelpemidler, Hverdagsliv, hverdagsmestring, rehabilitering, teknologi | Legg igjen en kommentar