Gjør arbeidslivet mulig for enda flere!

Det er en jungel av begrep og tjenester å forholde seg til når vi berører områder som angår arbeidsdeltakelse og det å få flere i arbeidslivet; Raskere tilbake, inkluderende arbeid, attførings- og arbeidsmarkedstiltak, NAV, bedriftshelsetjeneste, arbeidsavklaring…

Arendalsuka

Fra Ergoterapeutenes bidrag på Strand kafe i Arendalsuka; Kristin Haugen, Nils Erik Ness og Randi wågø Aas

Innledningsvis må jeg si: Å snakke om denne problemstillinga er nesten som å putte handa i et vepsebol; Her er det mange som gjør en flott innsats – og noen for dårlig innsats. Her er det motiverte arbeidssøkere som med rette kan være misfornøyde. Og også de som burde fått uførhet, men føler seg presset i jobb. Her er det lett å trø feil og komme med forenklinger. Balansegangen er vanskelig. Det er ingen quick fix.

Utgangspunktet for Norsk Ergoterapeutforbund er at arbeid sees ikke som en straff, eller noe nedbrytende som gir sykdom og uhelse. Tvert imot så gir arbeid oss vanligvis impulser som stimulerer oss fysisk og kognitivt, det gir selvfølelse og sosialt nettverk samt at det sikrer inntekt og trygghet. Arbeid er godt for oss, og er bedre enn å være sykemeldt eller arbeidsløs!

Det er derfor bekymringsfullt når arbeidsløsheten øker i deler av landet og at det tar for lang tid før nye innvandrere får komme i arbeid. Særlig er arbeidsdeltakelsen hos personer med funksjonsnedsettelse bekymringsfull og langt lavere enn den øvrige befolkningen. 43,4 % funksjonshemmede i yrkesaktiv alder (15-66 år) var i arbeid i 2015 (SSB 2015), det er 30% færre enn befolkningen som helhet og nesten 40% lavere enn for personer uten funksjonshemminger. Her er det også mange unge, som risikerer lav inntekt og fattigdom ved aldri å komme i arbeid.

OECD har påpekt at Norge har en særskilt utfordring på området. Det synes som om vi i Norge har svært gode rammebetingelser, men kommer likevel middelmådig ut sammenlignet med andre land. En OECD-rapport (2006) sier; «The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks, which look good, are not delivering» (s 14)

Dette klarer vi ikke svare på i dag, men vi kan touche innpå noen av utfordringene og kanskje løsningene. Jeg ser  to utfordringer: reell brukerdeltakelse og større satsning på tilrettelegging av arbeidsplass og hverdagsliv.

Jeg vil nevne et eksempel innledningsvis, der vi ser ut til å ha gode ordninger, som likevel ikke helt fungerer om vi skal tro forskerne: Arbeidsevnevurdering av personer som ber om bistand (NAV):

Arbeidsevnevurdering skal nettopp vektlegge brukerdeltakelse. Den skal ikke kun vurdere en persons arbeidsfunksjon, men se dette i forhold til de kravene som stilles i arbeidslivet. Det er gapet mellom personens funksjon og omgivelsens krav og forventninger som skal vurderes. Med andre ord legges det her til grunn at arbeidsevnen er et resultat av relasjonen mellom den enkeltes ressurser og begrensinger på den ene siden og omgivelsenes krav og forventninger på den andre siden. Dette er jo helt flott i utgangpunktet og tydeliggjør at problemet ikke er den enkelte person men en mismatch mellom personen og arbeidsplassen.

Praksisen er derimot bekymringsfull:

Både studier fra Proba Samfunnsanalyse (2011) og NTNU (Wik og Tøssebro 2013) viser:

  • Liten relasjonell forståelse av arbeidsevne – altså gapet vurderes ikke godt nok. Personen vurderes – ikke arbeidsplassen. Halvparten av veilederne (Proba-undersøkelsen) oppga at de hadde liten kompetanse på å vurdere krav og muligheter i arbeidslivet
  • Alvorligste: Dårlig brukermedvirkning – noen brukere var ikke selv klar over at de hadde deltatt i arbeidsevnevurdering og fikk heller ikke tilsendt rapporten etterpå
  • Bare ½-parten av veilederne mente at en alltid bør ha en samtale med brukeren i forbindelse med arbeidsevnevurdering. Hvordan er det mulig? spør jeg .
  • Praksis på NAV-kontorene er svært forskjellige med variasjoner i kompetanse hos veiledere samt varierende kvaliteten på arbeidsevnedokumentene (ble ikke fylt ut på alle områder). Særlig skal vi merke oss at veilederne ikke helt klarte å følge opp arbeidssøker pga stort arbeidspress med mange brukere å holde kontakt med.

Jeg starter derfor med spørsmålene:

Hvordan skal en få brukeren/arbeidssøkeren med på samarbeid fra starten av når han/hun ikke engang har fått god nok informasjon om at arbeidsevnen er vurdert? – og heller ikke fått kopi av vurderingsrappport?

Hvordan skal en kunne tilrettelegge for arbeidsdeltakelse når ikke arbeidsplassens krav og utfordringene i hverdagslivet er kartlagt med fysisk tilstedeværelse?

———–

Dette er innledningen på Ergoterapeutenes arrangement i Arendalsuka, etterfulgt av utdyping og diskusjon med arbeidslivsforsker og ergoterapeut Randi Wågø Aas og ergoterapispesialist i arbeidshelse Kristin Haugen. Les utdypende leder og reportasje i Ergoterapeuten nr 4, 2016 og informasjon på Ergoterapeutenes nettsider. Bruk gjerne brosjyra Gjør arbeidslivet mulig for enda flere

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, ergoterapi, Hverdagsliv, psykisk helse, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Gratulerer masterstudenter i ergoterapi!

Denne dagen er historisk viktig for norsk ergoterapi og starten på et klokt og tidsriktig valg for masterstudenter i ergoterapi! Gratulerer til Ergoterapeututdanninga ved HIOA!

Video | Postet den by | Legg igjen en kommentar

Hva skjer med hjelpemiddelordningen?

Det er grunn til uro. Brukerorganisasjonene sier hjelpemiddelordningen er truet. Ergoterapeutene har spisset sitt politiske ståsted på dette området. Bruker-, fag- og bransjeorganisasjoner er samstemte.

I tråd med regjeringsplattformen gjøres det nå en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. Dette må også sees i sammenheng med «Oppgavemeldinga» om fremtidens kommuner

IMG_6320

Forbundsleder i referansegruppemøte med utvalgsleder professor Arild Hervik

Gjennomgangen gjøres nå av et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg; «Utredningen skal inkludere en vurdering av den mest hensiktsmessige ansvarsdelingen mellom stat og kommune når det gjelder stønad til hjelpemidler, og kompetansebehovet knyttet til hjelpemidler.» Utvalget er bredt sammensatt av personer tilknyttet brukere, fag, hjelpemiddelsentralene, politikere og KS. Det er mange solide representanter i utvalget, bla ergoterapeut og førsteamanuensis Astrid Gramstad fra Universitetet i Tromsø. Norsk Ergoterapeutforbund deltar i referansegruppe der vi gir direkte innspill.

Tekniske hjelpemidler angår både den enkelte innbygger og samfunnet som helhet. Hjelpemidlene bidrar til å sikre hverdagsmestring, inkludering og deltagelse i samfunnet. Når regjeringen nå har satt ned et hjelpemiddelutvalg må helhetlig hjelpemiddelformidling vurderes ut fra et slikt overordnet mål, ikke kortvarige økonomiske gevinster, logistikk og lagerplass.  En overføring av hjelpemiddelsentralenes oppgaver til kommunen vil knytte hjelpemiddelformidling til kommunens økonomi og ikke som rettighet gjennom folketrygden. Det vil gi store forskjeller mellom kommunene, gi uverdige liv for svært mange innbyggere, og på sikt bli utrolig dyrt for samfunnet med økt innsats på pleie, institusjon og trygd.

Hjelpemiddelformidlingen i Norge kan gjøres bedre. Mye kan forenkles, automatiseres og digitaliseres. Ventetid kan kortes ned.  Bedre dekning av ergoterapeuter i kommunene vil sikre bedre flyt i tjenester og tilpassede løsninger for den enkelte. Forbedringer må likevel ikke rokke ved en av verdens beste ordninger de fleste er svært fornøyd med; en folketrygdforankret ordning og spesialisert tjeneste fra hjelpemiddelsentralene.

Ergoterapeutenes forbundsstyre har vedtatt en politisk plattform på hjelpemiddelområdet der vi slår fast fem prinsipper utdypet i dokumentet Dette mener vi om tekniske hjelpemidler: 

  • Tekniske hjelpemidler er en rettighet som skal sikres gjennom folketrygdloven
  • Brukerens egne ønsker om deltakelse og mestring i hverdagslivet må stå i sentrum
  • Hjelpemiddelformidling er faglige prosesser som krever kompetanse
  • Tekniske hjelpemidler må være lett tilgjengelig
  • Tekniske hjelpemidler er god samfunnsøkonomi

Ergoterapeutene er for øvrig helt i samsvar med FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede, som nylig presenterte brukerorganisasjonenes felles plattform på hjelpemiddelordningen. Også Medtek, bransjeorganisasjon for helse- og velferdsteknologi er enige i de samme grunnleggende prinsipper.

Fag-,  bruker- og bransjeorganisasjoner er samstemte. Dette gir et tydelig signal til regjeringen.  Sammen har vi bedt om flere møter i referansegruppa for å gi innspill til utvalget.

Utvalget leverer sin innstilling ved årsskiftet 2016/17. Da skal vi våkent følge med. Dette angår alles rett til aktivitet og deltakelse.

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, hjelpemidler, Hverdagsliv, hverdagsmestring, rehabilitering, teknologi | Legg igjen en kommentar

Gjennombrudd i forskning for hverdagsrehabilitering – jubel for COPM!

Seriøse forskere slipper visst ikke begeistringen løs – det burde de gjøre. På NSH og Helsedirektoratets konferanse om rehabilitering og habilitering ble følgeevalueringa av hverdagsrehabilitering i 46 kommuner presentert. Her har forskere fra Omsorgsforskning Vest og CHARM gjort et meget solid arbeid med bruk av ulike forskningstilnærminger for å svare på en rekke problemstillinger fra Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Helsedirektoratets nøkterne ansvarlige for oppdraget og konferansen ga heller ingen smil, ros eller tid til å diskutere resultatene. Forskerne ble avspist med 50 minutter – her var det tema for to dager. I det minste hadde det vært greit å komme tilbake til spørsmål eller gratulasjoner på konferansens andre dag.  Jeg må bare nevne det!

Noen av deltakerne følte seg snytt – og lurte på om følgeevalueringa ikke hadde gode nyheter. Veldig bra da at rapporten ble delt ut, og gjort tilgjengelig på nettet, for her er det mye å lære!IMG_6588

Etter som jubelen ble kvalt på konferansen, slipper jeg den løs her.

I rapporten kan vi lese at aldri tidligere, heller ikke internasjonalt, har studier i hverdagsrehabilitering inkludert så mange kommuner – og vært så grundig evaluert.

  • Sammenlignet med kontrollgruppa, som fikk tradisjonell hjemmetjeneste, skårer de som fikk hverdagsrehabilitering signifikant høyere på utførelse av daglige aktiviteter i alle tre måleperiodene. Dette er jo hele hensikten med hverdagsrehabiliteringen – og kunne vært nok i seg selv av dokumentasjon! Jubel!
  • Det er interessant at de dårligst fungerende deltakerne fikk mest fremgang. Hverdagsrehabiltering er dermed relevant også for de skrøpeligste – ikke bare de med best funksjon. Følgeevalueringa dokumenterer at også personer med psykisk utviklingshemming bedrer sin aktivitetsutføring med hverdags(re)habilitering

I tillegg:

  • …skårer deltakerne i hverdagsrehabilitering signifikant høyere på tilfredshet med sin aktivitetsutføring. De skårer signifikant høyere på fysisk funksjon (og det til tross for at snittalderen er 78 år – altså svært mange svært gamle får bedret sin fysiske funksjon). De som fikk hverdagsrehabilitering skårer også høyere på andre dimensjoner som helserelatert livskvalitet og mestring.

Ikke bare det, men også:

  • Evalueringa bekrefter at kommunene har gjort kloke valg av modeller – etter som ingen organiseringsmodell peker seg ut som bedre enn andre. Dette er god budskap til kommunene som har valgt modeller som best passer dem selv.
  • Hverdagsrehabilitering dokumenters som utpreget tverrfaglig, med godt kommuneinternt samarbeid
  • Hverdagsrehabilitering er faglig forsvarlig og innføringen bidrar til styrking av det helhetlige rehabiliteringstilbudet i kommunene.
  • Hverdagsrehabilitering tilfredsstiller alle kriteriene i definisjon av rehabilitering

Når det gjelder økonomi, hadde det vært interessant å sett resultatene over lengre tid, etter som seksmåneders-perspektiv kan være litt kort. Her må vi jobbe med å forstå forskerspråket; Følgeevalueringen dokumenterer at hverdagsrehabilitering gir helseeffekt målt med QALY – altså at brukerne får bedre leveår til en kostnadseffektiv pris. Kostnaden pr QALY er kr 65.000. Til sammenligning er terskelverdien ved kreftbehandling kr 500.000 pr QALY. Alt under er kostnadseffektivt. Altså: Hverdagsrehabilitering gir kost-nytte med bedre leveår enn tradisjonell hjemmetjeneste – full jubel her også!

Dette er et gjennombrudd i forskninga – og dokumenteter at her er det bare å sette i gang for de kommunene som fortsatt sover. Følgeevalueringa er også i overensstemmelse med tidligere dokumentasjon.

Ergoterapeuter har ekstra grunn til å juble etter som COPM blir vurdert som et meget godt redskap som sikrer at hverdagsrehabiliteringen tar utgangspunkt i brukernes egne vurderinger av utføring og tilfredshet med daglige aktiviteter. Dette legger premissene for målsetting og innsats. COPM sikrer brukerstyring, som er helt sentralt i (re)habilitering.  På denne måten bidrar ergoterapeutisk metodologi til å endre hjemmetjenesten. Jeg sier det igjen – hvorfor vente med å ta i bruk hverdagsrehabilitering og COPM for andre brukergrupper enn eldre? Nå dokumenteres det at COPM er klokt og nyttig for personer med psykisk utviklingshemming – når skal dette være standard i all rehabilitering, også innen psykisk helse? Her er det mye uforløst potensiale.

Gratulerer til de mange som har deltatt i informasjonsinnhenting i de 46 kommunene – og gratulerer til forskerne i Omsorgsforskning Vest og CHARM

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, Habilitering, Hverdagsliv, hverdagsmestring, psykisk helse, rehabilitering | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Uforløst potensiale med hverdagsmestring og deltakelse

En forutsetning er tilretteleggingskompetanse.

Perspektivmeldinga

Klikk på bildet for å se presentasjon til Finansdepartementet

Som forbundsleder ble jeg nylig invitert av politisk ledelse i Finansdepartementet for å gi innspill om hverdagsrehabilitering til Perspektivmeldinga 2017. Mitt dokumenterte budskapet var og er: Rehabilitering der vi kan, pleie der vi må. Ikke omvendt som vi ser i dag.

Begrunnelsen er enkel: Rehabilitering lønner seg for den enkelte og for samfunnet. Dessuten har rehabilitering et stort uforløst potensiale i nye brukergrupper

I Norge i dag har vi vi gode helsetjenester for forebygging, behandling og pleie. Det er likevel et stort MEN: Mange lidelser kan ikke forebygges, alle sykdommer og plager kan ikke behandles. Til nå har ikke kommunene satset nok på å tilrettelegge for hverdagsmestring for de som må leve med sine fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Hverdagsrehabilitering er nå innført i 1/3 av kommunene. Selv om dette både dokumenteres som godt for innbyggerne og lønnsomt for kommunene, er det fortsatt 2/3 av kommunene som har hodet i sanden og venter med innføring.

Ergoterapeuter har frontet innføring av Hverdagsrehabilitering basert på vår metodikk med COPM som spør: Hva er viktige aktiviteter for deg? Hvordan vil du delta? Dette er godt helsefremmende arbeid som flytter fokus fra sykdom og plager til ressurser og mestring i hverdagen. Hverdagsrehabilitering tilbyr tiltak når behandling ikke er beste løsning og når pleie passiviserer,

Hverdagsrehabilitering dokumenters nå som kostnadseffektivt med forskning internasjonalt og nylig fra Voss kommune. Se faktaark til Finansdepartementet. I mai kan vi se fram til Helsedirektoratets følgeforskning fra 40-talls kommuner, som evaluerer aktivitetsutføring og tilfredshet samt økonomisk gevinst ved innføring av hverdagsrehabilitering.

Mitt innspill til Finansdepartementet er at hverdagsrehabilitering gir dokumentert helseeffekt og kostnadseffekt. Like viktig er det at denne tjenesten med tilrettelegging av hverdagsliv og arbeid kan ha stort uforløst potensiale for andre brukergrupper enn sårbare eldre. I Ergoterapeuten nr 1/2016, et temanummer om Hverdagsmestring, kan vi lese eksempler fra personer med psykisk utviklingshemming og personer med rusproblem. Oppsummert forskning innen arbeidsdeltakelse (Vilsteren m.fl 2015) viser at tilsvarende metoder med tilrettelegging av arbeidsplass gir effekt for reduksjon i sykefravær og tilbakeføring av sykemeldte.

En forutsetning for å muliggjøre denne rehabiliteringen er at kommunene har kompetanse i tilrettelegging for hverdagsmestring og deltakelse. Denne kompetansen har ergoterapeuter. Lovfesting av ergoterapeuter er bra, men det må økonomiske insitament til for å sikre innbyggerne tilstrekkelige tjenester fra ergoterapeuter

Her kan du se alle innlederne eller gå direkte til min presentasjon

 

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, hverdagsmestring, rehabilitering | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Er lønnsfesten over?

Brit TorilI disse dager leveres kravene i hovedtariffoppgjøret. Jeg gir her ordet til Ergoterapeutenes forhandlingssjef Brit-Toril Lundt som gjesteblogger:

«Forberedelsene til årets hovedtariffoppgjør er godt i gang. Ergoterapeutene startet opp allerede i november i fjor med å sende ut et debattnotat. Samtlige medlemmer og tillitsvalgte fikk anledning til å bidra med innspill. Mange brukte denne muligheten til å fremme sine synspunkter. Alle forslagene ble sortert etter tariffområder og regioner i egne rapporter. Innholdet ble deretter behandlet av regionstyrene på Vinterkurset i februar. Regionstyrene formulerte konkrete forslag som ble oversendt Forbundsstyret til behandling og vedtak 1. mars. De vedtatte kravene ble sendt Unio i midten av mars og behandlet i Unios tariffutvalg. I disse dager leveres kravene til motparten.

Viktige stolper i årets krav er sikring av kjøpekraft og lønn for kompetanse. Vi ser at det vil by på utfordringer å nå disse målene. Lav oljepris og stigende arbeidsledighet kaster mørke skyer over landet. I tillegg medfører lav kronekurs høyere prisstigning. Arbeidsgiverne har for lenge siden posisjonert seg og gjør sitt beste for å skru ned forventningene, mens avisene følger opp med elendighetsskriverier.

Vi på vår side vet at nasjonen er avhengig av en omstillingsdyktig offentlig sektor som kan levere gode tjenester. Dette er et faktum både i gode og dårlige tider, er dessuten selve fundamentet for å sikre velferdsstaten som vi er så glad i. Da må vi ha en offentlig sektor som kan levere gode tjenester av høy kvalitet. Offentlig sektor er avhengig av ergoterapeutenes og andre Unio-medlemmers kompetanse for å nå sine mål.

Fristen for å komme til enighet er 1. mai. Hvis partene ikke kommer til enighet blir de kalt inn til Riksmekleren som legger ned forbud mot arbeidsstans inntil mekling er gjennomført. Sluttdato for mekling er oftest i slutten av mai.

Vi håper inntil det siste at vi skal komme frem til et akseptabelt resultat gjennom forhandlinger. Men vi er også forberedt på mekling og mulig streik. Arbeidet med konfliktberedskapen er i rute. Mange av våre tillitsvalgte er involvert i dette viktige arbeidet. Send dem vennlige tanker! De gjør en stor og viktig jobb for medlemmene. En godt gjennomtenkt streikeberedskap skal virke forebyggende mot streik. Uten slik beredskap har vi ingen makt å sette bak kravene våre, og heller ingen makt til å unngå streik. Men helst vil vi nå våre mål på fredelig vis.

Så var det dette med lønnsfesten da. Vi skal ikke underslå at Norge har hatt en god lønnsvekst de siste årene. Og det er ingen ting som vokser inn i himmelen. Likevel har kvinnedominerte utdanningsgrupper mye å gå på før likelønn er et faktum. «Vi skal ikkje knele i dette lønnsoppgjeret», sa Unio-leder Ragnhild Lied på sin innledning på Unios inntektspolitiske konferanse i mars.»

Vi ønsker hverandre lykke til! Vi trenger det.

Publisert i ergoterapi, tariff | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Sp foreslår ergoterapeuter på sykehjem

Vil de andre partiene følge? Forslaget om sikring av rehabilitering og fysisk aktivitet i sykehjemmene vil være underlig å ikke støtte!

I dag var det høring i Stortingets Helse- og Omsorgskomite på Kjersti Toppe og Heidi Greni (Sp) sitt forslag om å sikre rehabilitering og fysisk trening på sykehjem (Dok 8:34S 2015-16).  Forslaget er godt begrunnet og konkluderer med følgende forslag:

SPs forslag sykehjemJeg deltar for Ergoterapeutene på høringen med skriftlig og muntlig innspill.

Hør mitt muntlige innspill til komiteen:

 

 

Forslaget om å sikre rehabilitering og fysisk trening i sykehjem er viktig for våre mest sårbare innbyggerne. De som virkelig trenger god profesjonell oppfølging. Sykehjemsbeboere lever ofte et passivt og monotont liv. De fleste beboere på sykehjem har en demensutvikling eller er svært skrøpelige – rehabilitering blir i dag gitt i liten grad. Det er derfor behov for å styrke tilbudet med rehabiliterende tilnærming og fysisk aktivitet inkludert i hverdagslivet.

Eldre, uansett funksjonsnivå, har ressurser som kan aktiviseres med rehabilitering. En studie viser at personalet i sykehjem lett undervurderer beboernes ressurser, derfor kreves det riktig kompetanse. Studien viser at institusjonsbeboere foretrekker å delta i aktiviteter der de selv er aktive. Paradoksalt nok trodde de ansatte at beboerne ville ha passiv underholdning som for eksempel konserter og høytlesing.

Rehabilitering innebærer at en yter innsats både med person og omgivelsene for at ønskede aktiviteter skal kunne utføres.

Ergoterapeuter tar utgangspunkt i personers kjente og ønskede hverdagsaktiviteter ved rehabilitering. Det sentrale spørsmålet er alltid: Hvordan vil du delta? Hva er viktige aktiviteter for deg? Ergoterapeuter har stort fokus på brukerdeltakelse og ressursutløsing.

Det er nødvendig å foreta grundig kartlegging av praktiske hverdagsaktiviteter for eksempel påkledning, personlig stell, spising, personlige interesser, samt bruk av telefon, fjernsyn og sosiale media. Ergoterapeuters kompetanse i kartlegging av kognitiv og/eller motorisk svikt – og konsekvenser i utføring av praktiske aktiviteter er viktig i dette arbeidet.

Kartlegging må følges opp med hensiktsmessige tiltak. Det dokumenters effekt av fysisk og kognitiv trening – helst i kombinasjon. ADL-trening viser effekt også i sykehjem. For eksempel tiltak ved spise- og svelgproblem som ofte hindrer beboerne å få i seg næringsrik mat. Vaner må stimuleres med kjente aktiviteter og omgivelser – da husker også kroppen lettere. Deltagelse i hverdagslige gjøremål som matlaging, baking, stell av blomster og hageaktiviteter er gode eksempler.

 Universell utforming, eller aldersvennlig utforming, skal ligge til grunn for bygninger og omgivelser i sykehjem. Forenklinger kan ofte være til stor hjelp. Det dreier seg om å redusere forvirrende synsinntrykk, fjerne unødige stimuli og gjøre det enklere å orientere seg i omgivelsene.

I sykehjem kan omgivelsene legges til rette av ergoterapeuter slik at de inviterer til aktivitet. For personer som har behov for å bevege seg mye er det viktig at de kan gjøre dette på en selvstendig og trygg måte; For eksempel individuelle hjelpemidler, trapperullator, sporing med GPS så gå-radiusen kan blir større, ergometersykler koblet til video som tar brukeren gjennom kjent terreng i lokalmiljøet eller spillteknologi der balanse og kognisjon trenes samtidig som en har det morsomt. Teknologi for å sikre kontakt med venner og familie er også viktig, eks telefon, skype og andre sosiale media. Flere eldre kommer nå på sykehjem med Ipaden sin og forventer at den kan brukes i nye omgivelser.

Familie og pårørende har en betydelig belastning og kan noen ganger kjenne seg hjelpeløse. Det er nødvendig å støtte pårørende ved å gi opplæring og oppfølging. Pårørende bør få individuell informasjon om aktivitetsmuligheter, og hva de konkret kan bidra med for å støtte aktivitet og deltakelse for sykehjemsbeboere. Informasjon og opplæring til pårørende og personal bør være et fast tilbud i sykehjemmene, noe ergoterapeuter bidrar med.

Komitemedlemmer; Ved å trene de viktige aktivitetene og legge til rette omgivelsene vil mange eldre personer gledes over livet og mestre hverdagslivet lengre. Mer aktivitet i hverdagen kan også gi større grad av trygghet, redusere angst og uro, og redusere medisinering. Jeg visere til referanser i vårt skriftlige innspill.

Dette er et forslag det vil være underlig å ikke støtte!

 

Publisert i ergoterapi, hjelpemidler, Hverdagsliv, hverdagsmestring, rehabilitering, teknologi, trening | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar