Gratulerer med Ergoterapiens dag!

I dag, 27.oktober, feirer vi verdens ergoterapidag sammen med nærmere en halv million ergoterapeuter over hele verden. Over hele verden sikrer ergoterapeuter en meningsfull hverdag for mange. I alle verdensdeler markeres dagen i verdensforbundets (WFOT) 77 medlemsland.

En internasjonal markering kan også du delta i; En gruppe ergoterapeuter, spredt over hele verden,  arrangerer for 7.året en 24-timers virtuell ergoterapikonferanse, OT24Vx. Gruppa, som samarbeider med WFOT om konferansen, kaller seg  OT4OT (= Online Technology for Occupational Therapist). Du kan delta her på OT24Vx, noe som gir en inspirerende smakebit på ergoterapi over hele verden. Har du tid så logg deg på. Eller lytt til forelesningene når de legges ut senere.

Mye skjer internasjonalt på verdens ergoterapidag – og i Norge har vi historisk rekordmarkering med arrangementer på nærmere 70 steder! Det foregår quiz, konkurranser, informasjon, leker, tre med viktigfordeg-lapper, leserinnlllergg i lokalaviser og mye mer. Klikk her og les om alle fantasirike aktivitetene som skjer over hele landet.

ergoterapiens-dag-google-maps

Også vi i Norge legger ut en videoforelesning, «Arbeid og psykisk helse» ved ergoterapeut og forsker Helen Bull ved HiOA.

Marker gjerne dagen på sosiale medier! Kle sosiale medier med bilder og innlegg som svar på spørsmålet: Hva er en meningsfull aktivitet for deg? Ta bilder mens du gjør viktige aktiviteter for deg -og del på vårt virtuelle «Aktivitetstre» på Facebook, Twitter eller Instagram. Bruk emneknaggen #viktigformeg, #viktigfordeg og #Ergoterapiensdag, #worldotday.

Jeg deler jo ofte mine meningsfulle aktiviteter på FB med bilder av hunder, høner og hage – i dag velger jeg en meningsfull aktivitet sammen med reservebarnebarn;  der vi lager pannekaker med rørt blåbærsyltetøy – etter lekselesing. Det er en viktig og meningsfull aktivitet for meg.

mie

 

For få år siden var det bare Ergoterapistudentenes lokallag som markerte dagen, som nå sprer seg til alle viker, kroker og fjell i Norge. Derfor en ekstra takk til studentene, som også i år markerer dagen aktivt med et et frisk pust og innslag i gatebildet eller ved studiestedene.

 

Lytt også gjerne på hilsen fra Marilyn Pattison, president i verdensforbundet for ergoterapeuter

 

Eller les avisinnlegger i Sunnhordaland 26.10.26 fra ergoterapeutene på Stord:

sunnhordaland-26-1016-ergoterapiens-dag

 

Advertisements
Publisert i ergoterapi, Uncategorized | Merket med | 2 kommentarer

Behovet for ergoterapeuter nevnes i statsbudsjettet…

…men det er ingen grunn til å juble over opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering.

Vi står ovenfor et voldsomt press på pleie og omsorgstjenestene i årene framover. Derfor har også opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering vært etterspurt i mange år.  Norsk Ergoterapeutforbund hadde derfor forventet at Helse og omsorgsdepartementets del av statsbudsjettet ga en solid satsing, med mer fokus på habilitering og rehabilitering og mindre på passiv omsorg.

statsbudsjettet-2017

Norsk Ergoterapeutforbund mener at rehabilitering utløser ressurser hos enkeltpersoner og samfunnet. Rehabilitering lønner seg på sikt, og bidrar til selvstendighet og samfunnsdeltakelse for enkeltpersoner og er dermed også samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi kan ikke se at det foreslås nødvendige tiltak som kan medvirke til dette i statsbudsjettet – selv om regjeringen omtaler opptrappingsplan som en ny retning.

Opptrappingsplanen gir gode beskrivelser på utfordringer i dagens tilbud når det gjelder kompetanse, kapasitet, samhandling og brukermedvirkning. Det er tiltakene som skuffer – og særlig når det kommer til finansiering. Vi har forventet at feltet skulle få et reelt løft som kunne bidra til å utvikle en mer bærekraftig helsetjeneste i møtet med dagens og morgendagens utfordringer. Kommunene har i dag ikke nok ressurser til å gjøre en nødvendig vridning av tjenestene når presset på behandling, pleie og omsorg er så stort. Opptrappingsplanen, og særlig finansieringen av denne, vil ikke endre denne situasjonen nevneverdig.

En økning på kr 100 mil til kommunene i frie inntekter, med opptrappingsplanen som begrunnelse, er ikke garanti for at disse midlene faktisk vil brukes til rehabilitering. I en presset kommuneøkonomi kan midlene gå til å dekke andre behov. 100 mil som øremerkede tilskuddsmidler er på langt nær tilstrekkelig til at kommunene skal kunne bygge opp gode rehabiliteringstjenester. Heldigvis vil regjeringa sikre eksisterende rehabilitering innen spesialisthelsetjenesten med økt satsning på ambulante tjenester og veiledning.

Norsk Ergoterapeutforbund har sammen med UNIO tidligere gitt innspill på at en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering bør innebære et reelt løft, og at 500 mill ville være et nødvendig beløp over flere år for å lykkes med en forskyving av tjenestene fra pleie og behandling til rehabilitering og forebygging.

Norsk Ergoterapeutforbund er tilfreds med at nasjonalt program for velferdsteknologi videreføres så resultater fra pilotkommunene kan breddes ut til flere kommuner. De gode resultatene fra satsing på hverdagsrehabilitering omtales også i helse- og omsorgsdepartementets budsjettdokument. Kun 1/3 av kommunene har etablert hverdagsrehabilitering – her må det en sterkere satsning for å få dette på plass.

Det påpekes stor mangel på ergoterapeuter, der mer enn 100 kommuner ikke har ergoterapeuttjenester. Det nevnes at Norge er dårligere dekket enn andre nordiske land. Rekrutteringstakten av ergoterapeuter til kommunene er også for langsom. Dette gjør det vanskelig å sikre innbyggerne hverdagsmestring og samfunnsdeltakelse, som er ergoterapeutenes samfunnsoppdrag.

I helse-omsorgsdepartementets budsjett foreslåes derfor «å etablere et søknadsbasert tilskudd for å stimulere kommunene til tjenesteutvikling…. I søknaden må kommunen må tydeliggjøre sitt behov for fagkompetanse,herunder ergoterapikompetanse…». Dette er gledelig, men ingen overraskelse at regjeringen nå innser verdien av ergoterapeuters utrettelige arbeid med å gjøre hverdagslivet mulig. Vi mener likevel at statsbudsjettet burde hatt en tydeligere øremerket pott for rekrutteringstilskudd for ergoterapeuter for for å sikre minst like god dekning av ergoterapeuter som i Sverige og Danmark. Gjerne etter lignende modell som for psykologer.

Norsk Ergoterapeutforbund mener for øvrig at Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ikke burde vært lagt fram som et kapittel i statsbudsjettet, men som en frittstående melding med mulighet for en bredere høring.

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, rehabilitering, Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Gjør arbeidslivet mulig for enda flere!

Det er en jungel av begrep og tjenester å forholde seg til når vi berører områder som angår arbeidsdeltakelse og det å få flere i arbeidslivet; Raskere tilbake, inkluderende arbeid, attførings- og arbeidsmarkedstiltak, NAV, bedriftshelsetjeneste, arbeidsavklaring…

Arendalsuka

Fra Ergoterapeutenes bidrag på Strand kafe i Arendalsuka; Kristin Haugen, Nils Erik Ness og Randi wågø Aas

Innledningsvis må jeg si: Å snakke om denne problemstillinga er nesten som å putte handa i et vepsebol; Her er det mange som gjør en flott innsats – og noen for dårlig innsats. Her er det motiverte arbeidssøkere som med rette kan være misfornøyde. Og også de som burde fått uførhet, men føler seg presset i jobb. Her er det lett å trø feil og komme med forenklinger. Balansegangen er vanskelig. Det er ingen quick fix.

Utgangspunktet for Norsk Ergoterapeutforbund er at arbeid sees ikke som en straff, eller noe nedbrytende som gir sykdom og uhelse. Tvert imot så gir arbeid oss vanligvis impulser som stimulerer oss fysisk og kognitivt, det gir selvfølelse og sosialt nettverk samt at det sikrer inntekt og trygghet. Arbeid er godt for oss, og er bedre enn å være sykemeldt eller arbeidsløs!

Det er derfor bekymringsfullt når arbeidsløsheten øker i deler av landet og at det tar for lang tid før nye innvandrere får komme i arbeid. Særlig er arbeidsdeltakelsen hos personer med funksjonsnedsettelse bekymringsfull og langt lavere enn den øvrige befolkningen. 43,4 % funksjonshemmede i yrkesaktiv alder (15-66 år) var i arbeid i 2015 (SSB 2015), det er 30% færre enn befolkningen som helhet og nesten 40% lavere enn for personer uten funksjonshemminger. Her er det også mange unge, som risikerer lav inntekt og fattigdom ved aldri å komme i arbeid.

OECD har påpekt at Norge har en særskilt utfordring på området. Det synes som om vi i Norge har svært gode rammebetingelser, men kommer likevel middelmådig ut sammenlignet med andre land. En OECD-rapport (2006) sier; «The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks, which look good, are not delivering» (s 14)

Dette klarer vi ikke svare på i dag, men vi kan touche innpå noen av utfordringene og kanskje løsningene. Jeg ser  to utfordringer: reell brukerdeltakelse og større satsning på tilrettelegging av arbeidsplass og hverdagsliv.

Jeg vil nevne et eksempel innledningsvis, der vi ser ut til å ha gode ordninger, som likevel ikke helt fungerer om vi skal tro forskerne: Arbeidsevnevurdering av personer som ber om bistand (NAV):

Arbeidsevnevurdering skal nettopp vektlegge brukerdeltakelse. Den skal ikke kun vurdere en persons arbeidsfunksjon, men se dette i forhold til de kravene som stilles i arbeidslivet. Det er gapet mellom personens funksjon og omgivelsens krav og forventninger som skal vurderes. Med andre ord legges det her til grunn at arbeidsevnen er et resultat av relasjonen mellom den enkeltes ressurser og begrensinger på den ene siden og omgivelsenes krav og forventninger på den andre siden. Dette er jo helt flott i utgangpunktet og tydeliggjør at problemet ikke er den enkelte person men en mismatch mellom personen og arbeidsplassen.

Praksisen er derimot bekymringsfull:

Både studier fra Proba Samfunnsanalyse (2011) og NTNU (Wik og Tøssebro 2013) viser:

  • Liten relasjonell forståelse av arbeidsevne – altså gapet vurderes ikke godt nok. Personen vurderes – ikke arbeidsplassen. Halvparten av veilederne (Proba-undersøkelsen) oppga at de hadde liten kompetanse på å vurdere krav og muligheter i arbeidslivet
  • Alvorligste: Dårlig brukermedvirkning – noen brukere var ikke selv klar over at de hadde deltatt i arbeidsevnevurdering og fikk heller ikke tilsendt rapporten etterpå
  • Bare ½-parten av veilederne mente at en alltid bør ha en samtale med brukeren i forbindelse med arbeidsevnevurdering. Hvordan er det mulig? spør jeg .
  • Praksis på NAV-kontorene er svært forskjellige med variasjoner i kompetanse hos veiledere samt varierende kvaliteten på arbeidsevnedokumentene (ble ikke fylt ut på alle områder). Særlig skal vi merke oss at veilederne ikke helt klarte å følge opp arbeidssøker pga stort arbeidspress med mange brukere å holde kontakt med.

Jeg starter derfor med spørsmålene:

Hvordan skal en få brukeren/arbeidssøkeren med på samarbeid fra starten av når han/hun ikke engang har fått god nok informasjon om at arbeidsevnen er vurdert? – og heller ikke fått kopi av vurderingsrappport?

Hvordan skal en kunne tilrettelegge for arbeidsdeltakelse når ikke arbeidsplassens krav og utfordringene i hverdagslivet er kartlagt med fysisk tilstedeværelse?

———–

Dette er innledningen på Ergoterapeutenes arrangement i Arendalsuka, etterfulgt av utdyping og diskusjon med arbeidslivsforsker og ergoterapeut Randi Wågø Aas og ergoterapispesialist i arbeidshelse Kristin Haugen. Les utdypende leder og reportasje i Ergoterapeuten nr 4, 2016 og informasjon på Ergoterapeutenes nettsider. Bruk gjerne brosjyra Gjør arbeidslivet mulig for enda flere

Publisert i Arbeidsliv, bærekraftig, ergoterapi, Hverdagsliv, psykisk helse og rus, Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Gratulerer masterstudenter i ergoterapi!

Denne dagen er historisk viktig for norsk ergoterapi og starten på et klokt og tidsriktig valg for masterstudenter i ergoterapi! Gratulerer til Ergoterapeututdanninga ved HIOA!

Video | Postet den by | Legg igjen en kommentar

Hva skjer med hjelpemiddelordningen?

Det er grunn til uro. Brukerorganisasjonene sier hjelpemiddelordningen er truet. Ergoterapeutene har spisset sitt politiske ståsted på dette området. Bruker-, fag- og bransjeorganisasjoner er samstemte.

I tråd med regjeringsplattformen gjøres det nå en helhetlig gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken. Dette må også sees i sammenheng med «Oppgavemeldinga» om fremtidens kommuner

IMG_6320

Forbundsleder i referansegruppemøte med utvalgsleder professor Arild Hervik

Gjennomgangen gjøres nå av et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg; «Utredningen skal inkludere en vurdering av den mest hensiktsmessige ansvarsdelingen mellom stat og kommune når det gjelder stønad til hjelpemidler, og kompetansebehovet knyttet til hjelpemidler.» Utvalget er bredt sammensatt av personer tilknyttet brukere, fag, hjelpemiddelsentralene, politikere og KS. Det er mange solide representanter i utvalget, bla ergoterapeut og førsteamanuensis Astrid Gramstad fra Universitetet i Tromsø. Norsk Ergoterapeutforbund deltar i referansegruppe der vi gir direkte innspill.

Tekniske hjelpemidler angår både den enkelte innbygger og samfunnet som helhet. Hjelpemidlene bidrar til å sikre hverdagsmestring, inkludering og deltagelse i samfunnet. Når regjeringen nå har satt ned et hjelpemiddelutvalg må helhetlig hjelpemiddelformidling vurderes ut fra et slikt overordnet mål, ikke kortvarige økonomiske gevinster, logistikk og lagerplass.  En overføring av hjelpemiddelsentralenes oppgaver til kommunen vil knytte hjelpemiddelformidling til kommunens økonomi og ikke som rettighet gjennom folketrygden. Det vil gi store forskjeller mellom kommunene, gi uverdige liv for svært mange innbyggere, og på sikt bli utrolig dyrt for samfunnet med økt innsats på pleie, institusjon og trygd.

Hjelpemiddelformidlingen i Norge kan gjøres bedre. Mye kan forenkles, automatiseres og digitaliseres. Ventetid kan kortes ned.  Bedre dekning av ergoterapeuter i kommunene vil sikre bedre flyt i tjenester og tilpassede løsninger for den enkelte. Forbedringer må likevel ikke rokke ved en av verdens beste ordninger de fleste er svært fornøyd med; en folketrygdforankret ordning og spesialisert tjeneste fra hjelpemiddelsentralene.

Ergoterapeutenes forbundsstyre har vedtatt en politisk plattform på hjelpemiddelområdet der vi slår fast fem prinsipper utdypet i dokumentet Dette mener vi om tekniske hjelpemidler: 

  • Tekniske hjelpemidler er en rettighet som skal sikres gjennom folketrygdloven
  • Brukerens egne ønsker om deltakelse og mestring i hverdagslivet må stå i sentrum
  • Hjelpemiddelformidling er faglige prosesser som krever kompetanse
  • Tekniske hjelpemidler må være lett tilgjengelig
  • Tekniske hjelpemidler er god samfunnsøkonomi

Ergoterapeutene er for øvrig helt i samsvar med FFO, Norges Handikapforbund og Unge funksjonshemmede, som nylig presenterte brukerorganisasjonenes felles plattform på hjelpemiddelordningen. Også Medtek, bransjeorganisasjon for helse- og velferdsteknologi er enige i de samme grunnleggende prinsipper.

Fag-,  bruker- og bransjeorganisasjoner er samstemte. Dette gir et tydelig signal til regjeringen.  Sammen har vi bedt om flere møter i referansegruppa for å gi innspill til utvalget.

Utvalget leverer sin innstilling ved årsskiftet 2016/17. Da skal vi våkent følge med. Dette angår alles rett til aktivitet og deltakelse.

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, hjelpemidler, Hverdagsliv, hverdagsmestring, rehabilitering, teknologi | Legg igjen en kommentar

Gjennombrudd i forskning for hverdagsrehabilitering – jubel for COPM!

Seriøse forskere slipper visst ikke begeistringen løs – det burde de gjøre. På NSH og Helsedirektoratets konferanse om rehabilitering og habilitering ble følgeevalueringa av hverdagsrehabilitering i 46 kommuner presentert. Her har forskere fra Omsorgsforskning Vest og CHARM gjort et meget solid arbeid med bruk av ulike forskningstilnærminger for å svare på en rekke problemstillinger fra Helsedirektoratet som oppdragsgiver. Helsedirektoratets nøkterne ansvarlige for oppdraget og konferansen ga heller ingen smil, ros eller tid til å diskutere resultatene. Forskerne ble avspist med 50 minutter – her var det tema for to dager. I det minste hadde det vært greit å komme tilbake til spørsmål eller gratulasjoner på konferansens andre dag.  Jeg må bare nevne det!

Noen av deltakerne følte seg snytt – og lurte på om følgeevalueringa ikke hadde gode nyheter. Veldig bra da at rapporten ble delt ut, og gjort tilgjengelig på nettet, for her er det mye å lære!IMG_6588

Etter som jubelen ble kvalt på konferansen, slipper jeg den løs her.

I rapporten kan vi lese at aldri tidligere, heller ikke internasjonalt, har studier i hverdagsrehabilitering inkludert så mange kommuner – og vært så grundig evaluert.

  • Sammenlignet med kontrollgruppa, som fikk tradisjonell hjemmetjeneste, skårer de som fikk hverdagsrehabilitering signifikant høyere på utførelse av daglige aktiviteter i alle tre måleperiodene. Dette er jo hele hensikten med hverdagsrehabiliteringen – og kunne vært nok i seg selv av dokumentasjon! Jubel!
  • Det er interessant at de dårligst fungerende deltakerne fikk mest fremgang. Hverdagsrehabiltering er dermed relevant også for de skrøpeligste – ikke bare de med best funksjon. Følgeevalueringa dokumenterer at også personer med psykisk utviklingshemming bedrer sin aktivitetsutføring med hverdags(re)habilitering

I tillegg:

  • …skårer deltakerne i hverdagsrehabilitering signifikant høyere på tilfredshet med sin aktivitetsutføring. De skårer signifikant høyere på fysisk funksjon (og det til tross for at snittalderen er 78 år – altså svært mange svært gamle får bedret sin fysiske funksjon). De som fikk hverdagsrehabilitering skårer også høyere på andre dimensjoner som helserelatert livskvalitet og mestring.

Ikke bare det, men også:

  • Evalueringa bekrefter at kommunene har gjort kloke valg av modeller – etter som ingen organiseringsmodell peker seg ut som bedre enn andre. Dette er god budskap til kommunene som har valgt modeller som best passer dem selv.
  • Hverdagsrehabilitering dokumenters som utpreget tverrfaglig, med godt kommuneinternt samarbeid
  • Hverdagsrehabilitering er faglig forsvarlig og innføringen bidrar til styrking av det helhetlige rehabiliteringstilbudet i kommunene.
  • Hverdagsrehabilitering tilfredsstiller alle kriteriene i definisjon av rehabilitering

Når det gjelder økonomi, hadde det vært interessant å sett resultatene over lengre tid, etter som seksmåneders-perspektiv kan være litt kort. Her må vi jobbe med å forstå forskerspråket; Følgeevalueringen dokumenterer at hverdagsrehabilitering gir helseeffekt målt med QALY – altså at brukerne får bedre leveår til en kostnadseffektiv pris. Kostnaden pr QALY er kr 65.000. Til sammenligning er terskelverdien ved kreftbehandling kr 500.000 pr QALY. Alt under er kostnadseffektivt. Altså: Hverdagsrehabilitering gir kost-nytte med bedre leveår enn tradisjonell hjemmetjeneste – full jubel her også!

Dette er et gjennombrudd i forskninga – og dokumenteter at her er det bare å sette i gang for de kommunene som fortsatt sover. Følgeevalueringa er også i overensstemmelse med tidligere dokumentasjon.

Ergoterapeuter har ekstra grunn til å juble etter som COPM blir vurdert som et meget godt redskap som sikrer at hverdagsrehabiliteringen tar utgangspunkt i brukernes egne vurderinger av utføring og tilfredshet med daglige aktiviteter. Dette legger premissene for målsetting og innsats. COPM sikrer brukerstyring, som er helt sentralt i (re)habilitering.  På denne måten bidrar ergoterapeutisk metodologi til å endre hjemmetjenesten. Jeg sier det igjen – hvorfor vente med å ta i bruk hverdagsrehabilitering og COPM for andre brukergrupper enn eldre? Nå dokumenteres det at COPM er klokt og nyttig for personer med psykisk utviklingshemming – når skal dette være standard i all rehabilitering, også innen psykisk helse? Her er det mye uforløst potensiale.

Gratulerer til de mange som har deltatt i informasjonsinnhenting i de 46 kommunene – og gratulerer til forskerne i Omsorgsforskning Vest og CHARM

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, Habilitering, Hverdagsliv, hverdagsmestring, psykisk helse og rus, rehabilitering | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Uforløst potensiale med hverdagsmestring og deltakelse

En forutsetning er tilretteleggingskompetanse.

Perspektivmeldinga

Klikk på bildet for å se presentasjon til Finansdepartementet

Som forbundsleder ble jeg nylig invitert av politisk ledelse i Finansdepartementet for å gi innspill om hverdagsrehabilitering til Perspektivmeldinga 2017. Mitt dokumenterte budskapet var og er: Rehabilitering der vi kan, pleie der vi må. Ikke omvendt som vi ser i dag.

Begrunnelsen er enkel: Rehabilitering lønner seg for den enkelte og for samfunnet. Dessuten har rehabilitering et stort uforløst potensiale i nye brukergrupper

I Norge i dag har vi vi gode helsetjenester for forebygging, behandling og pleie. Det er likevel et stort MEN: Mange lidelser kan ikke forebygges, alle sykdommer og plager kan ikke behandles. Til nå har ikke kommunene satset nok på å tilrettelegge for hverdagsmestring for de som må leve med sine fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser. Hverdagsrehabilitering er nå innført i 1/3 av kommunene. Selv om dette både dokumenteres som godt for innbyggerne og lønnsomt for kommunene, er det fortsatt 2/3 av kommunene som har hodet i sanden og venter med innføring.

Ergoterapeuter har frontet innføring av Hverdagsrehabilitering basert på vår metodikk med COPM som spør: Hva er viktige aktiviteter for deg? Hvordan vil du delta? Dette er godt helsefremmende arbeid som flytter fokus fra sykdom og plager til ressurser og mestring i hverdagen. Hverdagsrehabilitering tilbyr tiltak når behandling ikke er beste løsning og når pleie passiviserer,

Hverdagsrehabilitering dokumenters nå som kostnadseffektivt med forskning internasjonalt og nylig fra Voss kommune. Se faktaark til Finansdepartementet. I mai kan vi se fram til Helsedirektoratets følgeforskning fra 40-talls kommuner, som evaluerer aktivitetsutføring og tilfredshet samt økonomisk gevinst ved innføring av hverdagsrehabilitering.

Mitt innspill til Finansdepartementet er at hverdagsrehabilitering gir dokumentert helseeffekt og kostnadseffekt. Like viktig er det at denne tjenesten med tilrettelegging av hverdagsliv og arbeid kan ha stort uforløst potensiale for andre brukergrupper enn sårbare eldre. I Ergoterapeuten nr 1/2016, et temanummer om Hverdagsmestring, kan vi lese eksempler fra personer med psykisk utviklingshemming og personer med rusproblem. Oppsummert forskning innen arbeidsdeltakelse (Vilsteren m.fl 2015) viser at tilsvarende metoder med tilrettelegging av arbeidsplass gir effekt for reduksjon i sykefravær og tilbakeføring av sykemeldte.

En forutsetning for å muliggjøre denne rehabiliteringen er at kommunene har kompetanse i tilrettelegging for hverdagsmestring og deltakelse. Denne kompetansen har ergoterapeuter. Lovfesting av ergoterapeuter er bra, men det må økonomiske insitament til for å sikre innbyggerne tilstrekkelige tjenester fra ergoterapeuter

Her kan du se alle innlederne eller gå direkte til min presentasjon

 

Publisert i bærekraftig, ergoterapi, hverdagsmestring, rehabilitering | Merket med , , , , , , , | Legg igjen en kommentar